Hvorfor risikerer man å ødelegge sitt eget liv når man ønsker hjelp til å bli rusfri?
Hvorfor tror ikke politiet på det du sier når du er avhengig av rus, selvom du ikke lyver til de?
Hvorfor vil ikke legekontoret hjelpe deg, når du har blitt avhengig av piller?
Hvorfor forteller sykehuset at du selv må fikse opp i problemene dine, når du har tvangsinnlagt deg selv fordi du har delirium?
Hvorfor spør hjelpetelefonen om du ikke skammer deg, når du forsøker å overleve uten hjelp å få?
Jeg stiller bare disse spm her for å vise et bilde over mistilliten et samfunn skaper hos et menneske som allerede har smerter, usikkerhet, frykt, negative tanker og følelser om seg selv og mistillit.
For å bli rusfri, kreves det god selvtillit. Hvem kan bli rusfri i et slikt samfunn uten å ha tro på at det vil gå bra?