Vi forstår at dette er en fortvilet situasjon, både for deg og den det gjelder.
Vi får begynne med det første spørsmålet – hvor høy prosentandel klarer å slutte med alkohol, etter å ha drukket over en lengre periode? For å si det rett ut så finnes det ingen konkret statistikk på dette, i hvert fall ikke som vi kjenner til – dette er tross alt ganske vanskelig å kartlegge. Og om dette likevel hadde fantes, så blir det jo fortsatt bare et tall – uten noen stor praktisk betydning i dette spesifikke tilfellet. Sånn sett er det kanskje bedre å si: at dersom den det gjelder selv oppriktig ønsker endring – og vedkommende kan og vil jobbe med denne endringen over tid – tenker vi at prognosene for å få til en varig endring generelt også er bedre. Dette til forskjell fra en som kanskje ikke ønsker endringen selv, eller som ikke kan eller vil gjøre den nødvendige innsatsen for å få til endringen. Her blir det også et spørsmål om f.eks. livssituasjon, omgivelser, nettverk, eventuelt hjelpeapparat – for å nevne noe.
Og dette henger jo egentlig også sammen med spørsmål to (og tre). Å være pårørende til en som ruser seg, kan være en stor belastning. Du spør om hva som er risikoen, og det kan jo egentlig være så mangt. Men i første rekke tenker vi på den mulige psykiske og emosjonelle påkjenningen det kan være å stå i en slik situasjon over tid. Mange pårørende beskriver f.eks. utmattelse, utbrenthet, sorg, sinne, skam, frustrasjon, frykt, uro, maktesløshet, likegyldighet – følelser som kan være svært tunge å leve med, særlig over tid.
Derfor er også ditt spørsmål nummer tre spesielt viktig – Hva bør/kan man gjøre hvis en bor ned en med høyt alkoholforbruk, som har prøvd å snakke med sin samboer om å slutte med drikkingen, uten at vedkommende hører? Vårt råd til samboeren vil i så fall være: ta vare på deg selv og dine egne grenser. Det er begrenset hvor mye du kan hjelpe en som selv ikke ønsker hjelp. Derimot har du større kontroll over hva du utsetter deg selv for, og du er ikke ansvarlig for hvordan partneren din lever eller tenker. Noen velger å stille et ultimatum, hvor partneren kan velge mellom enten å endre på sin rusbruk, eller at forholdet avsluttes – dette må i så fall være et reelt valg, og ikke bare en tom trussel. Andre derimot har allerede stilt slike ultimatumer, uten at det egentlig har endret så mye – i så fall blir vedkommende kanskje nødt til å vurdere om dette er en relasjon de ønsker å bli værende i eller ikke.
Uansett – du er velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon, så kan vi ta en litt mer konkret samtale når vi kjenner detaljene bedre. Det samme gjelder selvsagt også de andre involverte her, hvor du evt. kan tipse dem om oss.