Min samboer drikker gerenerlt mye. Det har bare blitt mer de siste årene. Vi har snakket mange ganger om hva som er ok å drikke når barna er våken. (Vi har 3 små barn) og når vi hat disse samtalene er han helt enig i at 2/3 enheter er mer en nok. Men i praksis drikker han mye mer når de er våken. Han drikker som regel opp mengden som står i kjøleskapet, om det da står 6 øl, 10 øl , eller 12 blir det tomt. For meg er dette et veldig stort problem. Og sagen derpå er han redusert. Så dette går veldig ut over familien, ut over barna. Jeg føler meg maktesløs, og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Føler eneste utvei snart er å gå fra han. Og det er et ganske drastisk steg med 3 små barn. Men når det gjentar seg heletiden føler jeg ikke jeg kan gjøre så mye mer?!? Vi skulle bort 3 dager i julen, han kjøpte da med seg 20 øl og en liten flaske akevitt. Jeg sa at det var jo veldig mye? Ja det var jo litt mye sa han, men kunne jobta med seg hjem igjen eller spandere litt på andre. Julaften satt han å snøvlet kl 22.30. Da har han sittet stille uten å være delaktig hele kvelden å drukket, og han har vært ute i bilen å drukket ganske mye av akevittflasken. Denne julaften var det mange barn til stede. Jeg blir så utrolig skuffet, lei meg, sint. Når vi kom hjem etter de 3 dagene hadde han 2 øl igjen. For meg er ikke dette normalt? Jeg spurte han da vi var hjemme, om han hadde glemt akevitten på julaften? Han svarte: nei den låg i bilen. Hvorfor hadde du den ikke med bordet da? Kanskje andre ville hatt et lite glass og? Han: det var ikke vits, for ingen av de som drikker akevitt, har aldri sett de drukket det. Jeg: ingen som såg at du drakk akevitt heller. Så spurte jeg hva han syns om å være full på julaften med barn til stede? Svaret: jeg var ikke full! Da orket jeg ikke si mer. Jeg kan ikke leve i et forhold som dette. Bør jeg bare gå? Er det noe poeng å prøve gjøre mer? Han benekter at han har et usunt forhold til alkohol..