Jeg er samboer med en mann som innrømmer at han liker alkohol veldig godt

Her beskriver du en problemstilling som egentlig er ganske vanlig. Det finnes ikke nødvendigvis noen klare fasitsvar – men vi kan selvsagt dele noen tanker.

Det er jo vel og bra at han har redusert forbruket. Samtidig virker det som om ting enda ikke er helt slik du ønsker.

Uansett om det gjelder alkoholbruk eller helt andre ting, kan det jo ofte være sånn i et parforhold at det finnes en interessekonflikt – ulike oppfatninger om hva som er greit og ikke. Noen ganger – og kanskje ideelt sett – er dette ting man kan løse og finne ut av ved å snakke ordentlig sammen, lytte til hverandre, bli enige om et slags kompromiss (eller en klar avtale), og jobbe sammen over tid for å oppnå og opprettholde dette. Noen par klarer dette på egenhånd, andre par bør kanskje oppsøke noen form for veiledning, f.eks. parterapi. Uansett bør slike samtaler helst tas i en edru setting, heller enn der og da når han (eventuelt) drikker.

For å sette det litt på spissen: han liker alkohol veldig godt. Du liker ikke veldig godt at han drikker alkohol (eller måten han drikker på). Du føler deg ukomfortabel, og du opplever at han ikke respekterer deg og dine behov. Hva nå?

Der må du egentlig bare kjenne på hvor din egen grense faktisk går. Prøv å kartlegge om han selv er villig til å redusere forbruket ytterligere eller ikke. Konkret hvor mye eller lite alkoholbruk er du komfortabel med – om noe? Hva skjer om han fortsetter i samme spor som nå i tiden fremover? Dette er ting du bør prøve å besvare for din egen del i første omgang – og deretter informere ham om, så han vet hvor du står. Fortell ham hva som skjer dersom han ikke overholder dine grenser og behov. Det er lettere å avklare dette på forhånd, heller enn der og da om du står midt oppe i en slik situasjon.

Med andre ord – du har egentlig en ganske begrenset kontroll over hvordan han lever, men du har større kontroll over hva du utsetter deg selv for. Prøv å unngå diskusjoner om hvorvidt han har et problem eller ikke – der kan dere helt sikkert diskutere i det uendelige, uten egentlig å bli enige – tenk heller at ditt fokus skal være hvordan dette oppleves for deg. Dette kan han tross alt ikke diskutere på.

Noen velger å stille et ultimatum. I så fall er dette noe du gjør for din egen del, fordi du trenger en endring. I så fall må dette også være et reelt valg og ikke bare en tom trussel. Men om dette er riktig for deg eller ikke, er det bare du som kan avgjøre.

Ellers: om han selv gir uttrykk for at han vil prøve å redusere ytterligere, men ikke helt vet hvordan han bør gå fram, kan du godt tipse ham om å ta kontakt med oss for noen råd. Men om han derimot ikke gir uttrykk for å ville redusere ytterligere, eller dersom løftene er der men handlingen uteblir, blir det altså opp til deg å vurdere om dette er en hverdag du ønsker å fortsette å stå i eller ikke.