Anonym spørreundersøkelse

Svar på spørsmål om din rusmiddelbruk, og bli med på å forme fremtidens rusmiddelpolitikk!

Anonym undersøkelse

Svar på spørsmål om din rusmiddelbruk, og bli med på å forme fremtidens rusmiddelpolitikk!

Min mann har, så lenge jeg har kjent han, drukket for mye og for ofte

Har lest om mange som sliter med at en i forholdet drikker for mye og fått mange gode svar her, men…. Min mann har, så lenge jeg har kjent han (17 år) drukket for mye og for ofte, dvs sovnet eller forsvunnet fra hver eneste tilstelning vi har vært på og drukket flere ganger i uken hjemme, av og til 3-5 halvlitere og av og til en halvflaske konjakk eller mer. Også da ungene var mindre og var hjemme. Han sa alltid da at «jeg er jo tilstede», han var bare et annet sted i stuen enn med oss. Når han ikke fikk gjøre som han ville, fx spille høy musikk midt på natta, ble han sint. Han har «klikket» på meg flere ganger, med roping, dratt meg ut av senga, slengt meg i veggen, rasert rommet til dattera vår (hun var ikke hjemme) m.m. Han har ikke slått meg, det er mer et ukontrollert sinne. Raseriutbruddene/ de verste fyllekulene har vært jevnlig 4-5 x i året (+ all jevnlig drikking innimellom) Og jeg vet aldri når det kommer. Etter episodene vil han aldri snakke om det, han sier han vet hva han har gjort, så prating er unødvendig! Jeg har tilgitt hver gang, han er snill og grei uten alkohol. Men det har vært vondt – og blitt verre og verre for meg med årene.
Etter nok en forferdelig vond episode med alle 4 ungene tilstede nå, hvor han foran ungene kalte mamma (meg) for de styggeste ting, følte jeg at noe døde. Alle våre 4 barn sier nå at jeg må gå fra han. Men – etter siste nå så har han plutselig sluttet å drikke! Helt! I 3 uker foreløpig. Problemet er at jeg føler det er dødt inni meg. Jeg tenker på det hele døgnet, men jeg klarer ikke å tilgi – eller vil ikke? Har 17 år med dette ødelagt for mye med forholdet mitt til han? Han har klart å prate litt om det med meg, men nekter parterapi! Han mener vi kan fikse dette selv nå – men jeg klarer ikke å få fram hva jeg føler nå uten at det bare blir beskyldninger eller skyldfordeling. Jeg er så inderlig lei og såret….

kvinne/jente |
55 år |
rogaland

  Rusinfo svarer:

Dette høres ut som en tung og frustrerende situasjon, med en lang og kompleks historikk. Sånn sett forstår vi godt om du føler deg litt rådvill her. Vi skal være forsiktige med å gå inn i rollen som (par)terapeut, men vi kan jo dele noen tanker om det du skriver.

Først og fremst – hva som er det beste eller riktige for deg å gjøre her, er det strengt tatt bare du som kan avgjøre. Der må du bare følge magefølelsen din.

Men ut ifra det du skriver, så forstår vi godt hvorfor barna har rådet deg til å bryte ut av dette. Måten han har behandlet deg på er overhodet ikke akseptabel, uansett om «han er snill og grei uten alkohol». Det er for så vidt vel og bra at han har vært tre uker uten alkohol – men dette er jo svært kort tid, sett i kontrast til 17 år med drikking, mer eller mindre jevnlig. Om han kommer til å holde seg edru eller ikke gjenstår derfor å se – og om du vil vente og se på dette eller ikke, blir igjen opp til deg.

Du skriver jo selv noe som er ganske avslørende: først, «Jeg har tilgitt hver gang», og senere, «Jeg tenker på det hele døgnet, men jeg klarer ikke å tilgi – eller vil ikke?». Det høres ut som om det er en avstand mellom hva du gjør, og hva du selv føler. Vår oppfordring er sånn sett at hva enn du velger å gjøre, så må ditt fokus være på hva du trenger, og hva som er det beste for deg. Han kan være enig eller uenig i dette, det er ikke poenget – poenget er hvordan du trenger å ha det for å trives. Du har tross alt en begrenset kontroll over hvordan han lever og hvordan han tenker, men du har større kontroll over hva du utsetter deg selv for.

Om du ikke kan snakke ordentlig med ham om dette, og om veien videre – enten fordi han ikke vil, eller fordi du synes det er vanskelig – så tenker vi uansett at du for din egen del sikkert vil ha godt av en samtalepartner «utenfra», noen som kan hjelpe deg med å sortere i tankene dine. Dette kan f.eks. være en psykolog eller et pårørendetilbud.

Vi håper dette hjalp deg litt på veien. Og uansett om du velger å bryte eller å bli, så bør det ikke være et alternativ at du går tilbake til å leve med en som drikker og behandler deg slik som du beskriver.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.