Jeg har aldri likt å drikke alkohol. Likevel har jeg gjort det for å ikke falle bakpå sosialt sett. Dog har jeg alltid klart å begrense meg, og det å «drikke seg full» er noe som skjer med ytterste sjeldenhet. Jeg har samtidig i hele mitt liv holdt meg unna andre rusmidler (kokain, cannabis, mdma og andre), siden jeg ikke har sett behovet for det.
Når jeg var på utveksling til Australia rett før pandemien, så ble jeg for første gang i mitt liv tilbudt cannabis. Nysgjerrigheten i meg klarte ikke lengre å stå i mot. Og jeg må si, det var en rus som virkelig appellerte til meg. Jeg har røyket jevnlig siden, selv etter jeg kom tilbake til Norge. Jeg føler meg så utrolig kreativ, avslappet, reflektert. Og mange av tankene som jeg får og løser i rusen føler jeg er riktig selv i det edruelige livet. Jeg har så godt som sluttet å drikke alkohol, og jeg lever sunt og godt ved siden av. Og jeg har fortsatt ikke prøvd noen andre rusmidler enn da nevnte cannabis og alkohol.
Jeg har hele mitt liv slitt med å ha kontakt med følelser som jeg har inne i meg. Men det å røyke cannabis får meg virkelig til å kjenne på ting som jeg gjør meg glad, trist og såret. Når en god venn av meg døde, så klarte jeg ikke i edru tilstand å gråte. Grunnet situasjonen holdt jeg meg unna rus i en god situasjon, men når jeg igjen fyrte opp en joint, så klarte jeg endelig å prosessere og få ut det jeg hadde innestengt. Og ja, jeg forsøkte både psykolog + snakke med venner og familie. Ingenting følte jeg klarte å få vekk «vekten» fra skuldrene mine, på samme måte som en kveld i cannabisrus hvor jeg virkelig fikk reflektert og prosessert hvordan jeg egentlig hadde det.
Mine spørsmål til dette er. Foruten det åpenbare om at cannabis per idag er ulovlig; så vil jeg ha en helt ærlig tilbakemelding på om jeg er inne på en helt feil sti her. Jeg drikker knapt alkohol lengre. Jeg er aktiv, og gjør det karrieremessig godt både i studier og jobb. Jeg er jo åpenbart veldig positiv til å røyke cannabis jevnlig, men jeg trenger at noen gjerne ser det fra et annet perspektiv basert på hva jeg forteller over. Samtidig så vil jeg ikke at dette skal være en «moralpreken». Jeg vil ha både «fordeler og ulemper».