Sliter psykisk som følge av samboers rusbruk, men ønsker samtidig å hjelpe han. Hva burde jeg gjøre?

Hei!
Min samboer ender ukentlig opp på en stor rus smell (ofte flere ganger), samt han drikker alkohol alt i fra 2-6 ganger i uken, og ofte i store mengder. Som regel skjer dette når jeg er på jobb (medlever jobb), eller når jeg er bortreist. Som samboeren hans så tærer dette ekstremt på min psyke og tilværelse i livet. Jeg har virkelig lyst å vær der for han, og har prøvd nå en god stund, men kjenner at jeg snart ikke har mer å gi. Han har gjort ting i ruset tilstand som involverer kriminelle handlinger og prostituerte, noe som overhodet ikke er ok, og som har preget forholdet i stor grad.

Grunnen min til at jeg fremdeles er her, er fordi han er utrolig deprimert og har flere ganger uttrykket at han har prøvd å tatt så mye stoff at han ikke våkner (ikke tunge stoffer vel å merke, som jeg har fått med meg). I edru tilstand, der han er seg selv og ikke er tatt av mørket, så er han en fin mann med en god turnus-jobb på sjøen (noe som han kommer til å miste om han fortsetter denne veien). Både det med boligsituasjonen, og fordi jeg vil at han skal klare å komme seg opp å frem, har også vært faktorer til at jeg er værende. Jeg er fullt klar over at det ikke er min plass å «fikse» han, men det er ikke lett å bare forlate noen når de er langt nede. Noe som har gjort hele saken verre, er at han fikk nylig vite at faren er døende. Dette har vært ekstremt tungt, og gjort rus- og alkohol problemene mye verre.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med det her, og sitte på den informasjonen, som mange kanskje ikke skulle trodd eller vet om. Jeg har selvsagt sagt det til et par nære av meg, men ingen som kjenner han godt. Det som hadde vært det ideelle, hadde vært å fortalt familien, men jeg føler det er det siste de vil høre nå når faren er så dårlig. Tidligere har det vært mye historikk med skuffelse ang. han og hans rusproblemer. Han har gått et par ganger til psykolog, men har ikke endt opp med å gå flere ganger. Jeg kjenner at jeg nå er på nippet til å bare forlate han, men vil prøve en siste gang å gjøre et forsøk på å skaffe hjelpe, eller få råd om eventuelle muligheter. Hva tenker du hadde vært lurt å gjøre her? Jeg føler alt bare er et stort kaos.