Partner misbruker piller

Hei.
Jeg oppdaget nylig at partneren min misbruker piller. Fant en pilleflaske for noen mnd siden med bl.a bikkjebein, sobril og blåvalium. Også noen andre piller jeg ikke aner hva er. Jeg har ikke peil på den slags, aldri drevet med det selv eller vært blant andre som har gjort det. Han hevdet han hadde solgt det til en venn i krise, men ikke brukte selv. Han har en omfattende rushistorikk, men hevder å ha vært ren i 5 år. Han har tatt jevnlige urinprøver og de har vært rene, men det er vel en mulighet til å time dette siden det går 3 mnd mellom hver prøve og han vet sånn ca når det er. Jeg testet også urinen hans noen dager etter oppdagelsen av denne pilleflasken, og da var den ren. Riktigere sagt testet han seg selv, som en «overraskelse» ble jeg sendt inn på badet der det lå en narkotest som ikke hadde gitt utslag. Ikke veit jeg om han hadde tuklet med den, for jeg fikk jo ikke observert noe med egne øyne.

Han har fått lurt til seg resepter på sobril av legen pga angst og muskulære problemer som han har innrømt å gå på en stund, men her om dagen fant jeg en liten haug med blåvalium i tillegg. Gjemt i snusboksen. Jeg konfronterte ham og han nektet først for at han visste at det lå der før han til slutt innrømte at han tar det «i ny og ne», kanskje en gang i uka eller sjeldnere, aldri med meg eller sønnen. Jeg fant også ut at han tok mer sobril enn han skal. Han nektet for at det var et stort problem og sammenlignet det han gjør nå med fortiden der han gikk på alt mellom himmel og jord for å understreke hvor lite farlig akkurat dette er. Han sier han brukte det fordi han har hatt en stressende sommer, at han begynte å ta av pillene han skulle gi til kompisen iblant. Han hevder han kan og skal slutte nå, at det ikke vil være noe problem, sier jeg skal teste urinen hans som det måtte passe meg og at jeg skal kunne gå gjennom hjemmet hans som jeg måtte ønske.

Vel og bra det, men SAMME dagen vi hadde denne konfrontasjonen tok han noe på kvelden (om det var for mange sobril eller valium vet ikke jeg) så han ble helt sløv, forvirret og hadde muskelspasmer til han bare sovnet og dro tømmerstokker som runget i hele huset. Jeg ble sint og la meg på sofaen den natten. Dagen etter sa han etter press fra meg han at han hadde tatt for mange sobril denne kvelden.

Er dette innstillingen og handlingene til en mann som ikke har et problem og som skal slutte? Om han ikke akter å gjøre det, hva skal han gjøre med urinprøvene jeg krever av ham? Han tror nok at det blir med en eller to nå i starten og at jeg så vil glemme hele opplegget og tro at alt er fint. Han blir snurt om jeg ikke umiddelbart tror på alt han sier fra nå av som om han ikke forstår at han har brutt tilliten mellom oss og at det tar tid for den å bygges opp igjen. En ting hadde vært om han selv kom til meg med pillene, noe annet er at jeg måtte oppdage dem, konfrontere ham bare for å høre at han egentlig ikke har noe problem og at han kan slutte når han vil og at det blir NÅ. Han har løyet meg rett opp i ansiktet utrolig mange ganger, uten å trekke en mine. Det plager meg hvor enkelt det er for ham å lyve overfor den personen han tilsynelatende elsker. Jeg vet på ett nivå at det ikke handler om meg, men sliter fortsatt med å ikke ta det personlig. Jeg spurte hvorfor han gikk med pillene på seg om han ikke spiste dem hos meg, hvorfor ta det med til meg når han vet hvor mye jeg hater det (han fikk virkelig gjennomgå da jeg fant pilleflasken) og han lovet meg at han aldri mer skulle selge til andre eller ta den dritten med inn i mitt hjem? Han har også en sønn han må ta hensyn til, hadde han blitt tatt med dette på seg ville han blitt anmeldt og brått mistet sønnen grunnet tidligere misbruk og dermed færre sjanser. Om dette nylige lille partiet sa han, «var bare noen gamle greier jeg tok med fordi jeg visste jeg hadde sobril inni der også». Veit ikke helt om jeg tror på den.

Kan han tukle med urintesting på noe vis så det slår ut negativt til tross for at han har dritt i systemet sitt? Er det mulig at han gjorde dette på badet mens jeg ikke observerte den gangen?

Han vil at jeg skal støtte ham gjennom dette, men jeg sliter med å gjøre det på en grasiøs måte siden han virker så veldig lite ydmyk angående misbruk og tar så lett på det. Det forteller meg at han ikke er ferdig, ikke på langt nær. Det ser ut til at nær sagt alle rusmisbrukere som er blitt frie fra rusen virker tilsynelatende å forstå hvor mye kraft avhengigheten har, de innser at den er større enn dem selv, de kimser ikke eplekjekt av det som min mann gjør. I stedet rettferdiggjør han delvis hvorfor han har tatt/tar det og hevder han har kontroll når det virker åpenbart for meg at han ikke har kontroll.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg har lyst til å avlyse hele jula, men kan ikke fordi sønnen hans gleder seg til feiringen vi skal ha sammen og jeg kan ikke skuffe ham. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom jula med et falskt smil…
Setter pris på svar og råd om hvordan jeg kan håndtere dette.

Mvh,
Kvinne