Hei. Er i et forhold med en som har misbrukt alkohol periodevis over mange år. Etter mye om og men, sa jeg at jeg ønsker å avslutte forholdet, dersom han ikke blir med for å snakke med noen om bruken sin, for jeg klarte ikke leve sånn lenger. Vi var sammen på fvk, hvor han innrømte problemet, og har så og si ikke rørt alkohol på månedsvis. Jeg føler at det er mye som er vanskelig for meg etter han har sluttet å drikke. Plutselig kan jeg gråte igjen, kjenne på vonde følelser, plutselig kommer jeg på tidligere hendelser ifbm alkoholbruk som gjør meg irritert og trist. «Flashbacks» på en måte. Kan få mareritt om hendelser som har vært. Aldri vært vold, men mye stygge, sårende ord og sinne bl.a. Det er som om jeg først nå klarer å ha kontakt med mine egne følelser og behov. Og at jeg tenker på hva som er best for MEG først. Noe som selvfølgelig ikke har vært prioritert på lang lang tid. Føles også som om tilliten på en måte må bygges opp igjen, og at vi må bli kjent på nytt. Og at jeg nesten ikke husker hvem jeg er selv, fordi de siste årene har vært kun fokus på alt som hører med avhengigheten og den avhengige. Det er veldig rart og uvant. Er dette vanlige reaksjoner? Hvilke reaksjoner er evt. vanlige som pårørende til en alkoholavhengig, tiden etter den avhengige har blitt edru? Finnes det noen råd?