Jeg er i et forhold med en som alltid har likt å ta seg en joint

Vi forstår godt at du føler deg litt fortvilet og rådvill her, og dette er jo egentlig en situasjon som mange kan kjenne seg igjen i.

Sånn vi forstår deg har du forsøkt å snakke med partneren din om dette, uten at dette har ført med seg så mye. Om hen selv ikke har noe ønske om å endre på bruken, vil du sannsynligvis oppleve en del problemer med å få til den endringen du ønsker.

Sånn sett blir dette også et spørsmål om din egen tålegrense, og hva du føler du kan leve med og ikke. Dette er det selvsagt bare du som kan svare på. Du har tross alt en ganske begrenset kontroll over hvordan partneren din lever, men du har en større kontroll over hva du kan akseptere og hva du utsetter deg selv for. Ideelt sett kan dere kanskje snakke ordentlig sammen om dette, og finne fram til et kompromiss som kan fungere for dere begge. I så fall er det nok en fordel om du kun snakker ut ifra ditt eget perspektiv, og hvordan du opplever dette, heller enn å si ting som kan oppfattes som anklager, antakelser o.l. hos partneren din.

Men – kanskje vil valget ditt koke ned til enten å prøve å forsone deg med rusbruken, eller å trekke deg ut av forholdet. Igjen er det ingen andre enn du som kan ta den vurderingen. Mange i samme situasjon som deg velger riktignok å stille et ultimatum, hvor den andre parten kan velge mellom rusbruken eller forholdet. På den måten vet partneren din hvilke «regler» som gjelder, og helt tydelig hvilke grenser og behov hen må forholde seg til fra din side. Om du velger å stille et ultimatum er dette i så fall noe som gjøres for din egen del, fordi du trenger å ha det sånn og sånn, heller enn å prøve å tvinge fram noen endring hos partneren din. Da er det også viktig at det dreier seg om et reelt valg, og ikke bare en tom trussel.

Se gjerne våre artikler til pårørende for videre lesning.