Jeg vil snakke med noen men jeg vil ikke det skal bli loggført

Hei. Jeg er en gutt på 24 og jeg er veldig redd akkurat nå. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, kronisk depresjon, adhd, mest sannsynlig ptsd, sosiale fobier. Tørr nesten ikke snakke med noen. Det er umulig for meg å slappe av rundt folk. Så jeg sprakk for en uke siden, drakk noen shots med alkohol og dro ut til byen for å skaffe meg xanor. Jeg følte meg endelig bedre. Men nå bare føler jeg meg ekkel. Jeg har fortsatt mange og samtidig som det er fristende å ta vil jeg ikke. Jeg er redd for at det er ting blandet i det og det at det er ett A preparat skremmer meg veldig og merker jeg blir avhengig og vil ta hver dag. Klarer holde meg unna litt og har ganske god selvdisiplin i min mening men de pillene der kommer til å ødelegge det etter hvert. Var avhengig av det for noen år siden og. Men uten så gjemmer jeg meg inni ett skall konstant og er sensitiv til alt og klarer så vidt snakke. Jeg pleide å få valium av noen som fikk på resept og gikk på de i flere år og har lyst å ha de på resept selv. Jeg har ikke tilgang på de lenger. De følte jeg meg aldri ekkel på eller fikk sug på å bruke hver dag. De gjorde livet mitt tolererbart ihvertfall. Jeg har påenmåte allerede tatt valget at jeg vil ha valium i livet mitt. Jeg er klar over hva langtidsbruk gjør. Har fått høre det 1000 ganger og alle grunnene til hvorfor det er så strengt med disse. men jeg kan nesten ikke fungere i hverdagen uten noe og må ha hjelp av folk for å klare meg. Jeg lever ikke, bare eksisterer. Jeg har gått i terapi siden jeg var 7år gammel. Jeg er ikke friskere. Antidepressiver ødela meg så det er ikke aktuelt for meg. Jeg er ihvertfall på et punkt hvor jeg tenker enten får jeg valium på resept eller så blir jeg narkoman eller er suisidal hver dag til det går gale. Noe jeg har vert nå hver dag nesten i 5 år minst. Jeg har fryktelig lyst å fortelle psykologen min at jeg vil ha valium på resept. Men jeg tørr ikke i frykt for konsekvenser det kan få. Jeg har allerede med en annen psykolog fått kommentaren «det er glemmesak» når jeg nevnte ordet valium. Jeg kommer ihvertfall aldri til å tørre å snakke om hvordan jeg tok xanor tidligere, min historie med rus og at jeg har begynt på det igjen. Xanor er noe som skremmer meg. Jeg har ikke lyst å ta det i det hele tatt. Men jeg er lei av å aldri kunne nyte å være med venner. Det er faktisk ikke gøy for meg å være med noen som helst når jeg har de lidelsene jeg har. Jeg vet jeg egentlig som person elsker å være med mennesker og snakke men jeg får det ikke til og blir bare deprimert av det og blir deprimert av å være aleine og. Har prøvd så mye terapi nå men det hjelper jo ikke. Jeg har ett helt brett med xanor. Jeg føler meg ekkel men jeg kommer til å bare fortsette å bruke det. Akkurat nå ser jeg ingen løsning. Jeg tørr ikke nevne det til en sjel. Jeg er for redd for at det vil ha konsekvenser. Jeg har begynt i terapi nå med ny terapist og alt. Jeg er motivert for behandlinger jeg skal få og vil ikke miste retten på å få de. Fikk høre det når jeg nevnte at jeg brukte litt cannabis avogtil og må nå lyge og si jeg ikke bruker det. Det piner meg å ikke kunne nevne noe av dette til psykologen. Jeg merker det ikke er bra å holde det inne men jeg kan ikke si noe. Er dette det som skal bli av livet mitt? Det er veldig sannsynlig jeg fortsetter å kjøpe ulovlig og jeg er nødt å gå i miljøer jeg misliker meg veldig i men føler jeg ikke har noe valg. Er redd for å dø av fentanyl overdose eller at folk skal presse på meg annet dop jeg aldri har prøvd eller at det jeg kjøper er mikset med noe annet også blir jeg avhengig av det. Jeg er helt lost og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så lyst å snakke med noen om alt dette men jeg vet det blir logget ned og fastlegen og lignende får vite det også får jeg ett stempel på meg for evig og alltid og kommer til å miste retten til enkelte type behandlinger jeg kanskje har nytte av. Jeg er og transperson og går på hormoner/Testosteron. Hvis jeg mister retten på å få det hvis jeg forteller om dette så er livet mitt ødelagt. Jeg trenger hjelp. Jeg er desperat. Jeg vet ikke helt hva jeg vil ha. Jeg vil snakke med noen men jeg vil ikke det skal være logget ned. Hva i huleste gjør jeg???