MDMA: Toleranse, avhengighet og abstinens 

MDMA antas å være lite vanedannende, men mange opplever bivirkninger etter bruk.

Toleranse

Jevnlig bruk av MDMA kan føre til rask toleranseutvikling, der kroppen blir vant til stoffet. Dette betyr at man må innta større mengder for å oppnå samme effekter som tidligere. Toleransen for MDMA kan oppstå etter bare noen få bruk, og går vanligvis tilbake etter noen uker uten bruk. 

Virkningen av MDMA er belastende på kroppen, og det anbefales derfor å ta pauser mellom hver gangs bruk. For å minimere risikoen for kognitive problemer ved MDMA-bruk bør du vente i minst én, og gjerne også i flere måneder mellom hver gangs bruk. Uten slike pauser kan også positive effekter svekkes betraktelig. 

Skulle du oppleve at positive effekter av MDMA avtar merkbart eller uteblir også etter noen ukers eller måneders pause fra bruken, anbefales det å ta en svært lang pause, eller rett og slett slutte. 

 

Avhengighet

MDMA er ikke kjent for å forårsake fysiske avhengighetssymptomer på samme måte som for eksempel alkohol eller opioider. Stoffet påvirker hjernens serotoninsystem, men uten å aktivere belønningssystemet like sterkt som kokain eller heroin. Dette gjør at risikoen for avhengighet anses som lavere enn for slike stoffer. 

  • Mange brukere rapporterer om en psykologisk tiltrekning til de positive følelsene MDMA gir, som økt empati og eufori. Vær bevisst på dette. 
  • Det er viktig å være oppmerksom på at psykologisk avhengighet av MDMA kan forekomme, selv om fysisk avhengighet er sjelden. Unngå jevnlig bruk. 

 

Abstinenser

Selv om MDMA ikke gir klassiske abstinenssymptomer, kan nedstemthet og tretthet være vanlige å oppleve i dagene etter bruken. Dette skyldes ofte en utarming av serotonin i hjernen, som kan føre til midlertidig nedstemthet eller depresjonstilstander. Graden av slike plager kan variere stort fra person til person. 

Lange pauser mellom hver bruk anbefales for å unngå disse symptomene.