Me
Me

Kan det kalles alkoholisme? Eller har han rett?

Min samboer har etter mitt syn et alkohol forbruk som er svært høyt. Han er uenig i det og mener bestemt at han kun koser seg og at hans inntak er normalt.
Han jobber 1 uke av og 1 uke på. Den uken Han er på jobb drikker Han ikke alkohol. Den uka Han har fri kan Han gjerne drikke 6 av 7 dager. Hver kveld drikker han 8 – 9 øl. Gjerne sammen med 1 konjakk eller 2. Jeg kan også finne tomme spritflasker i skapet. Når han rekker å drikke dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at han drikker dette etter at jeg har lagt meg. Jeg drikker ikke med han, og er i full jobb samtidig som jeg studerer til en master.
Når han drikker er han i godt humør. Han uttrykker tydelig at han er veldig glad i meg og han vil gjerne ha meg svært nær. Jo lenger ned i flaska han kommer jo hyppigere kommer go ordene. Når han ikke drikker alkohol opplever jeg at humøret svinger. Han er ofte sur og kommer med bemerkninger og sleng kommentarer. Han er irritert over stedet vi bor, at det ikke skjer noe, at hverdagen kun er hverdag osv. Han kan også bli irritert over små ting. Som feks at ungdommen i huset ikke sier hei, at vi ikke vil bli med på skitur, eller at vaskemaskinen er full av klær.
Med andre ord oppleves han som ustabil og det er slitsomt «Å gå på tå hev» og alltid tenke foran for å holde stemningen god. Både for meg og våre to felles barn/ungdommer.
Jeg har alltid hatt hovedansvaret for barna, jeg møter på alle foreldremøter, utviklingssamtaler, kamper og treninger. Han møter sjeldent opp. Mye er pga uken han vakt, men også fordi han enten ikke er kjørbar eller fordi han sliter med søvn. Han syns også det er utfordrende å ikke minst bortkastet å bruke tid i en hall, eller sitte på foreldremøte med andre. Også tror jeg han er blitt så vant til at jeg bare tar det. Han sier også at han trekker seg unna oppfølging fordi han han får tilbakemelding på at han er urimelig, er for streng og sur.
Nå er det sånn at jeg begynner å få nok av å skjerme barn, ha ansvar alene og leve med humørsvingningene hans.
Jeg har snakket med han om det ved flere anledninger, han sier bare at han skal bli bedre. Men han mener hardnakket at alkoholforbruket hans er normalt. Det er jeg som er streng.
Når jeg leser det jeg skriver, og får oppsummert litt tanker og følelser ser jeg jo et mønster her.
Men kan det kalles alkoholisme? Eller har han rett?
Jeg har ved flere anledninger bestillt time hos fastlegen min, men ender med å avbestille hver gang. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Er redd for veien videre. Er redd for at det blir virkelig Når jeg sier det til noen høyt. Er redd for hva de rundt oss vil si.. Redd for konsekvensene, redd for osd.
Vi er i hovedsak ressurssterke mennesker begge to. Men dette klarer jeg ikke å håndtere
rasjonelt.

På forhånd takk for svar!

kvinne/jente |
40 år |
akershus

  Rusinfo svarer:

Vi har forståelse for at dette er en utfordrende situasjon på mange måter.

La oss starte med å si at nei, det er ikke «vanlig» å drikke 8-11 enheter nesten hver dag. Dette gjelder selv om han ikke drikker den uken han er på jobb.

Hvorvidt det er vanlig eller ikke er imidlertid ikke det viktigste. Det som er viktig er hvordan dette påvirker ham selv, og de rundt ham. Ofte er det kanskje enklere å si om noen har et alkoholproblem. Det å ha et alkoholproblem handler altså ikke kun om avhengighet, men om måten du drikker på skaper problemer for deg eller andre.

Vi tenker, basert på din beskrivelse, at det er ganske åpenbart at han drikker på en måte som er problematisk. Det handler om at han ikke fungerer godt verken når han er edru eller drikker. Når han er edru er han ustabil i humøret, bidrar ikke, og dere må gå på tå hev. Når han drikker er det store mengder, du må skjerme ungdommene, og han kan ikke kjøre eller være tilgjengelig på andre måter om det trengs. Det påvirker relasjonene hans, familiedynamikken og helsa hans.

I første omgang kan det være nyttig å sortere litt tanker. Hva er viktig for deg i hverdagen? Hva trenger du? Hvilke grenser har du? Hva kan du leve med og ikke? Når du har landet litt i dine egne tanker, kan du snakke med ham om dette. Rett og slett se om dere kan finne løsninger dere begge kan leve med.

Dersom han er villig til å endre alkoholvanene sine, vil det være en prosess. Han kan få hjelp til å gjøre det hvis han har behov for det. I så fall kan han snakke med fastlegen om en henvisning. Er han ikke villig til å gjøre endringer, må du vurdere om du kan fortsette som før eller ikke. Vi har full forståelse for at dette er kjempevanskelige vurderinger å ta. Mange har nytte av å diskutere med venner og/eller profesjonelle i en slik prosess.

Vi håper svaret var til nytte.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

RUSinfo er ikke en akuttjeneste, ved behov for øyeblikkelig helsehjelp ring 113.

NB: Dersom ditt spørsmål gjelder ordinær bruk av legemidler, må vi be deg ta opp dette med foreskrivende lege eller annet helsepersonell. Vi kan kun gi generell informasjon om vanedannende legemidler.

NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Relatert innhold

Andre spørsmål

fant du ikke det du lette etter?

RUSinfo er ikke en akuttjeneste, ved behov for øyeblikkelig helsehjelp ring 113.

NB: Dersom ditt spørsmål gjelder ordinær bruk av legemidler, må vi be deg ta opp dette med foreskrivende lege eller annet helsepersonell. Vi kan kun gi generell informasjon om vanedannende legemidler.

NB! RUSinfo sin spørretjeneste er anonym. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.
Gjør et nytt søk her
close