Er det mulig å slutte med kokain på egenhånd?

Har tråkket over streken for lengst..
jeg har i noen år brukt kokain av og på i forbindelse med fest og alkohol. Så ingen faresignaler og glorifiserte stoffet. Elsket selvfølelsen den ga, hvor utadvendt jeg ble, hvor lenge jeg kunne være våken å ha det morro. Listen er lang med ting jeg liker/likte. Nå har jeg tråkket over streken å brukt i hverdagen, jeg vet ikke helt når avhengigheten skjedde, eller om det kan kalles en avhengighet. Jeg har ingen abstinenser om jeg ikke får tatt det. Men det er i tankene mine alt for mye. Jeg har i det siste følt på hjertebank, angst, frykt for hjerteinfarkt eller hjertestans. Men likevel inntar jeg det hvite pulveret. Jeg har tilogmed merket at det er som en dårlig uvane, den gir ikke lenger den boosten den en gang gjorde. Men likevel fortsetter jeg. Jeg vil ville å ta grep å slutte, men jeg er redd for hva som skjer. Jeg vil da sitte igjen uten flesteparten av vennene mine, jeg kan ikke ta et glass vin i solen på verandaen. Jeg må gi avkall på så mye mer enn den lille posen. Jeg har ikke turt å snakke med fastlegen om det, jeg er redd jeg da i fremtiden om jeg skulle trenge sterkere smertestillende enn Paracet at jeg da ikke får siden jeg sikkert blir sett på som rusavhengig. Jeg må vel kanskje innse det selv at det er det jeg har blitt. Jeg vil virkelig stoppe, men i morgen når angsten er borte og hjertebanken er borte, da glemmer jeg hvordan jeg har det i skrivende stund. Hvordan kan jeg på best mulig måte forstå at sånn jeg holder på er livsfarlig? Jeg vet at det er det, men må jeg få et hjerteinfarkt før jeg får opp øynene? Jeg kan gå lengere perioder uten, men som tidligere nevnt. Kokain er i tankene så og si hver dag, en eller annen gang eller fler i løpet av dagen. Jeg er ikke god på å lese selvhjelps bøker eller lignende. Jeg tror jeg trenger å bli sober på en rask og effektiv måte. Selvom jeg forstår at det tar nok veldig lang tid før jeg kan si «kokain er dust, de som bruker det er dumme» hvilke muligheter finnes? Og er det mulig å faktisk klare å bli sober uten å måtte blande inn familie og venner? Min mann er fult klar over dette, jeg har til tider dratt han med på det også. Han er mer kontrollert og holder det stort sett kun til festligheter, men jeg sender en snap og spør skal vi kjøpe en? Bare fordi jeg er trøtt mandag morgen. Oftest får jeg et nei, noen ganger får jeg et ja. Hvor vanskelig er det å slutte helt? Er kokain et stoff som gir abstinenser? Vil det finnes noen andre måter å slutte på enn å lese bøker eller høre lydbøker om selvhjelp?

kvinne/jente |
30 år |
oslo

  Rusinfo svarer:

Takk for en åpenhjertig og veldig presis beskrivelse av din situasjon, dette er det nok flere som kan kjenne seg igjen i. Kokain er et av de mest vanedannende rusmidlene vi kjenner til, selv om det ikke er kjent for å gi sterke fysiske abstinensplager. Det fungerer mer som du beskriver, det opptar tankene dine og du føler en sterk trang til å bruke det igjen. Det er også nokså vanlig å føle seg engstelig og/eller nedstemt etter bruk.

Akkurat hvor grensen går mellom en uvane og en avhengighet er vanskelig å gi noe fasitsvar på, det er som regel snakk om en glidende overgang med en stor gråsone, og vi er enige med deg om at du antakelig befinner deg et sted i denne gråsonen.

Du lurer på hvordan du skal få deg selv til å forstå at det du driver med er livsfarlig, vi tenker at du egentlig forstår det (siden du er så bekymret) men at trangen til å ta kokain overskygger din egen forståelse. Det er ikke så uvanlig – det er akkurat sånn avhengighet utvikles; at belønningssenteret i hjerne din reagerer så sterkt på kokain at den rasjonelle forståelsen din av problemet drukner litt. Du kan lese mer om dette i artikkelen «Den avhengige hjernen«.

Det er ikke umulig å bli sober på egenhånd dersom du planlegger godt og er tålmodig. Selv om det kan ta tid vil den trangen du opplever etter å bruke kokain endre seg/bli mer og mer borte. På et eller annet tidspunkt kan det ende med at kokain er det siste du kunne tenke deg å gjøre. Men det å (eventuelt) komme dit, tar tid – det forutsetter en lang periode uten kokain. Årsakene til at det tar tid ligger ofte både på et nevrobiologisk nivå (kjemien i hjernen din trenger godt med tid for å rette seg), på et psykologisk nivå, for eksempel med hensyn til triggere (indre og ytre ting, steder, følelser osv. som trigger lyst og adferd). Dette er veldig godt dokumentert og forsket på. Jo lenger avstand (både tidsmessig og geografisk) du har til kokain og kokain-relaterte triggere, jo lettere vil det være for deg å lykkes.
Vi ønsker deg lykke til med å slutte, ta gjerne en titt på siden vår om å slutte med kokain, og om du har behov for å snakke om dette er du velkommen til å kontakte oss på telefon eller chat, du er helt anonym der.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.