Hei.
Jeg og samboeren har vært sammen i snart to år, men det er der jeg føler at kjæresten endrer seg når han drikker, i tillegg har det vært episoder der det har vært psykisk og fysisk mot meg. Vi har andre problemer også, altså jeg kan være vanskelig med mine problemer og kanskje mine syn og måte å være på mot han. Alle rundt meg sier at jeg kan ikke bestemme at han må slutte, jeg prøvde nå når vi er så på kanten å gi han et ultimatum, men det gikk han glatt forbi. Det var ikke noe tvil om hva som var viktigst, men som han sa: jeg klarer ikke se problemet med det selvom det har vært hendelser som har skjedd. Men de må jeg altså legge bak meg eller «gå videre». Skal jeg bare godta at jeg synes det er ubehagelig fysisk når han tar seg en øl og gjerne 6? Er vanlig at han kjøper en sixpack. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre fordi det knuser meg at jeg muligens bare må slippe alt, alle minner, alle ting fordi han skal drikke og jeg liker det ikke. Det vil ikke ha han med ut på byen eller på fest engang nesten. Og det blir alltid dårlig stemning fordi jeg sier noe til han når han drikker eller kommenterer. Det er så sykt slitsomt. Han kan drikke 6pack to ganger i uken om ikke 3, og gjerne samme kveld. Når jeg drikker så klarer jeg såvidt å drikke opp engang… Hva skal jeg gjøre? Er selvfølgelig mye annet som skjer også , så da når han drikker så kanskje det stresset han har dobles. Blant annet om økonomi, relasjoner, kranglingen vår osv. men det som er er at når jeg synes han begynner å bli ubehagelig og endre seg så er jeg kjedelig og det er ikke måte på. I tillegg har jeg også hatt en pappa i 18 år helt til han døde av hjertesvikt, han var også alkoholiker. Litt på samme måte, mamma kjenner seg veldig igjen når jeg forteller og forklarer. Hun sier at jeg må være bestemt og mene at han burde kunne velge mellom drikkevanene sine og meg. Jeg blir helt knust fordi jeg føler meg ikke viktig i det hele tatt, og jeg har troen på at det vil fikse en stor del når alkoholproblemet går bort. Hvordan kan jeg få han til å se det…? Både mine og hans problemer tror jeg vil være lettere og løse etterhvert når jeg har fått den bekymringen ut av verden.
Takk for svar