Er det innafor å holde kontakten med moren min på et minimum?

Hei. Jeg har en mor som siden jeg var 12 år har ruset seg på diverse piller skrevet ut av lege. Det ble for mye for henne når jeg fikk en ms diagnose rett før fylte 13. Folk i familien visste at hun ruset seg, men gjorde ingenting med det. I dag er jeg voksen ( 35 år). Sitter i voksen alder igjen med følelsen av at mor har sviktet meg og broren min i barndommen. Pappa har ikke tatt vare på oss. Mamma ble alene med oss. Ser jo at dette med rusmisbruk har gått i arv, for broren min havner inn og ut av fengsel for narkotika salg. Vi bor heldigvis ikke i samme by. Forholdet mitt til mor er ikke godt. Hun har lite omgangskrets siden hun isolerer seg sosialt gjennom mange år. Noen ganger føler jeg meg som mor for min egen mor i forhold til at jeg har tatt altfor mye ansvar i forhold til matlaging/ handling i ung alder. I tillegg til å være syk selv har jeg tatt dette ansvaret. Men det verste har vært alle hemmelighetene for omverdenen som ikke visste. Mamma var psykisk syk før hun begynte å ruse seg bare så det er sagt. Så mitt spørsmål til dere er: er det innafor å holde kontakten til ett minimum fordi jeg føler måten hun er på drar meg ned? Hun har i mange år nektet hjelp for sine plager, og hun vet godt at jeg ikke ønsker nær kontakt per dags dato. Jeg har vært mye frustrert og sint pga all urettferdigheten i livet mitt. Hilsen frustrert ung dame.

kvinne/jente |
nordland

  Rusinfo svarer:

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

Det virker som om du står i en frustrerende og krevende situasjon – og har gjort dette lenge. Vi kan jo like greit begynne med spørsmålet ditt: er det innafor om du holder kontakten med moren din på et minimum, når du føler at hun drar deg ned? Vårt svar er klart og tydelig: ja, selvfølgelig.

Hvordan moren din lever per i dag, er det veldig begrenset hvor mye du kan endre på. Derimot har du større kontroll over hva du utsetter deg selv for, i nåtid og fremtiden. Vår oppfordring er sånn sett at du gjør hva enn som føles riktig for deg, for å prøve å ta best mulig vare på deg selv. Om det innebærer lite eller ingen kontakt med henne, så får det heller være sånn. Og det med god samvittighet også, forhåpentligvis. Dere er begge voksne – hun har strengt tatt ikke ansvar for deg (lengre), og du har strengt tatt ikke ansvar for henne (lengre).

Å vokse opp slik du har gjort, og fremdeles måtte leve med dette, vil være en belastning for de aller fleste. Nå vet ikke vi om du har noe særlig støtteapparat rundt deg, f.eks. i form av venner eller øvrig familie – men om du ikke allerede gjør det, vet vi at mange i samme situasjon som deg opplever det som nyttig å ha noen å snakke med. Noen som kan høre på deg og støtte deg, og kanskje også hjelpe deg med å bearbeide vanskelige tanker og følelser du måtte sitte på. Først og fremst tenker vi at psykologhjelp kanskje kan være en fin ting her, eller et pårørendetilbud. Tipser også om organisasjonen Barn av rusmisbrukere, et fellesskap av og for andre som har vokst opp med rusmisbruk hos foreldre.

Håper dette var til hjelp – ønsker deg all lykke til fremover, og håper på det beste.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.