Hei. Jeg har en mor som siden jeg var 12 år har ruset seg på diverse piller skrevet ut av lege. Det ble for mye for henne når jeg fikk en ms diagnose rett før fylte 13. Folk i familien visste at hun ruset seg, men gjorde ingenting med det. I dag er jeg voksen ( 35 år). Sitter i voksen alder igjen med følelsen av at mor har sviktet meg og broren min i barndommen. Pappa har ikke tatt vare på oss. Mamma ble alene med oss. Ser jo at dette med rusmisbruk har gått i arv, for broren min havner inn og ut av fengsel for narkotika salg. Vi bor heldigvis ikke i samme by. Forholdet mitt til mor er ikke godt. Hun har lite omgangskrets siden hun isolerer seg sosialt gjennom mange år. Noen ganger føler jeg meg som mor for min egen mor i forhold til at jeg har tatt altfor mye ansvar i forhold til matlaging/ handling i ung alder. I tillegg til å være syk selv har jeg tatt dette ansvaret. Men det verste har vært alle hemmelighetene for omverdenen som ikke visste. Mamma var psykisk syk før hun begynte å ruse seg bare så det er sagt. Så mitt spørsmål til dere er: er det innafor å holde kontakten til ett minimum fordi jeg føler måten hun er på drar meg ned? Hun har i mange år nektet hjelp for sine plager, og hun vet godt at jeg ikke ønsker nær kontakt per dags dato. Jeg har vært mye frustrert og sint pga all urettferdigheten i livet mitt. Hilsen frustrert ung dame.