Er bekymret for kompisen min på 16 år

Vi forstår godt at du er bekymret for vennen din, og at du ønsker å hjelpe. I første omgang er det kanskje mest naturlig å prøve å ta en samtale med han direkte, om du ikke allerede har gjort det. Du kan godt prøve å legge det fram sånn at det er du som trenger å snakke om dette, fordi du er bekymret, heller enn at det er han som trenger å snakke om dette.

Om du får til en samtale, skal du ikke behøve å tenke at nå er det opp til deg å overbevise eller overtale ham til noe som helst. Tenk heller at målet for samtalen simpelthen bare er å snakke om hva som foregår, hvor du f.eks. kan prøve å kartlegge hvor han står selv, hvorfor han gjør dette, hvordan det går med ham i livet generelt, hva han ser for seg fremover, om han føler han trenger noen form for hjelp (enten fra deg eller andre), og lignende. På den måten får du i beste fall vite hvor du har han, og hva, om noe, du eventuelt kan hjelpe han med. For det finnes god hjelp han kan få, men hvis den hjelpen skal ha noen særlig effekt, er det gjerne en nødvendig forutsetning at han selv ønsker å gjøre en endring.

Hvis det viser seg at han faktisk ønsker å prøve å endre på rusbruken, men han er usikker på hvordan han skal gå frem, kan du godt tipse ham om å ta kontakt med oss på chat eller telefon. Det er helt anonymt.

Men, hvis det viser seg at han ikke ønsker å endre på rusbruken, kan det bli ganske vanskelig for deg å utrette så mye, dessverre. Du kan kanskje vurdere om du vil melde bekymring til f.eks. noen ansatte på skolen, men minst like viktig er det at du tar best mulig vare på deg selv også. Mange pårørende kan ha lett for å føle på et stort ansvar på vegne av den det gjelder, uten at dette ansvaret egentlig er reelt – og dette er ofte en stor belastning å leve med. Sånn sett vil vi tipse om ulike støttetilbud for pårørende.

Se gjerne også vår artikkel Kompis som ruser seg for videre lesning.