Virkninger og bivirkninger av amfetamin og metamfetamin

Amfetaminrusen påvirkes av forventninger, hvor mye erfaring man har med stoffet, størrelsen på dosen, hvor rent stoffet er og hvordan man tar det. Om stoffet tas alene eller i kombinasjon med andre stoffer, er også utslagsgivende.

Rusen gir gjerne en følelse av selvtillit, økt energi, pratsomhet og nervøsitet. Den demper sultfølelse og søvnbehov, og brukeren kan bli rastløs og ukonsentrert. Usammenhengende tale- og tankerekker, og en tendens til å overvurdere egne ferdigheter er vanlig.

Enkelte kan bli irritable eller aggressive. Noen opplever å få følelsen av at konsentrasjonen blir skjerpet, men det som ofte egentlig skjer er at amfetamin fører til at man «henger seg opp» i visse detaljer og at man har vanskelig for å slippe et oppheng eller se helheten. Uro, forvirring, skjelving, panikk og tankeforstyrrelser som f.eks. paranoia kan forekomme.

Bivirkninger og langtidseffekter av amfetamin

Langvarig amfetaminbruk kan noen ganger medføre angst, depresjon og psykose. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er også et typisk problem. Dette kan arte seg som hjertebank og en følelse av åndenød. Enkelte kan også bli aggressive og voldelige. Ved langvarig sniffing kan man få blødninger og sår på slimhinnene i nesen.

Regelmessig bruk av amfetamin fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Vanligvis oppstår det ikke sterke fysiske abstinenser etter bruken. Plager som muskelverk, utmattelse og urolig søvn er allikevel vanlig, før en eventuell abstinensperiode slår inn. Den psykiske avhengigheten er mer alvorlig. Avvenning etter misbruk utløser ofte angst og depresjoner, og i enkelte tilfeller også selvmordstanker.