Alkohol

Alkohol er i Norge et lovlig rusmiddel som selges regulert på vinmonopol og i dagligvarebutikker. Det foregår også ulovlig produksjon og smugling fra andre land. Noen drikker såpass mye at det er stor risiko for skade og avhengighet. Det er også alkohol i produkter ment for annet bruk enn å drikke. Rødsprit, desinfeksjon m. fl. (må ikke inntas, men det skjer)

Legemidler

Legemiddelavhengighet skjer både gjennom lovlige resepter fra lege og gjennom bytte/ulovlig kjøp av andre (illegale markedet). Gjerne en kombinasjon. Legemidler blir ofte bruk sammen med andre rusmidler for å forsterke rusvirkningen. Eller etter/under bruk av alkohol og sentralstimulerende for å dempe uro.

Legemidler deles inn i grupper

A-preparater: Sterkt vanedannende. Brukes ved alvorlige sykdommer, sterke smerter. Disse legemidlene kan føre til avhengighet og ubehag ved nedtrapping etter kort tids bruk. Benevnes som narkotika.

B-preparater: : Vanedannende beroligende legemidler kan føre til avhengighet og ubehag ved nedtrapping.

C-preparater: Reseptpliktig, men vanligvis ikke vanedannende.

CF-preparater: Kan kjøpes inntil en pakke uten resept.

F-preparater: Ikke reseptpliktig.

Narkotika

En definisjon på narkotika er at det er de stoffene som står oppført på narkotikalisten. Det er myndighetene (Statens legemiddelverk) som bestemmer hvilke stoffer som regnes som narkotika.

Rusbruk

Det er i ungdomstiden flest tester ut rusmidler for første gang. Da spesielt alkohol, men også andre rusmidler. Gjerne på fest. Flere ungdommer enn tidligere har prøvd eller vet om hvor rusmidler kan skaffes. Cannabis er det vanligste illegale rusmiddelet.

Rusmisbruk

Tegn på rusmisbruk kan være endring i atferd, nye venner, nye interesser og en «dårlig magefølelse» hos de som står personen nær. Ikke sjelden er det pårørende som sist får vite om det. Flesteparten av de som misbruker rusmidler klarer å slutte på egenhånd. Andre har mer sammensatte utfordringer og trenger rusrehabilitering.

Rusavhengighet

Rusmiddelavhengighet er rusmiddelbruk som gjentas gang på gang til tross av negative erfaringer. Det er vanlig med flere forsøk på å bli rusfri. Hvordan kan du være en støttespiller (Kap. 4). På Rop.no er det enkle kartleggingsverktøy som tar ca. 5 minutt.

A Risikofylt bruk
B Skadelig bruk
C Avhengighet:

• Ønske om inntak

• Nedsatt kontroll

• Bruk, tross skadelige konsekvenser

• Velger rusbruk instedet for andre aktiviteter

• Økt toleranse

• Abstinenssymptom

Årsaker

Unge er spesielt sårbare for bivirkninger, overforbruk og avhengighet. Det er ofte flere faktorer til stede i både arv og miljø. Ingen enkeltstående forklaring. Det kan være ungdom som sliter med ulike utfordringer i hverdagen. Voksne som går gjennom en krise. Der rusen blir en flukt og etter hvert en selvmedisinering.

Noen er av ulike grunner mer disponert for avhengighet. Det kan være rusmidler, mat, pengespill m.m. Sammen med egne valg, rollemodeller, tidsånd, kultur, livsstil, spenningssøkende personligheter. Eller at en rett og slett liker rusvirkningen og settingen rundt.

Noen personlighetstrekk kan øke risikoen for rusproblemer. Eksempler på dette kan være impulsivitet, mindre konsekvenstenkning, engstelighet osv.. Andre har utfordringer med vennskap, dårlig selvbilde, psykiske lidelser, foreldre som nå eller tidligere har hatt rusproblemer.

Uansett så beskriver mange med rusproblemer en følelse av mangel på tilhørighet og at det derfor var enklere å oppholde seg i rusmiljø.

Rusmidler

Rusmidler kan være stimulerende, dempende og hallusinogent. En inndeling kan gjøre det lettere å forstå at en person er ruset eller ei, men;

• Det er vanlig å blande flere rusmidler. Det kan da være vanskeligere å se at person er ruset

• Noen rusmidler kan ha ulik virkning etter hvor mye som inntas

• Blanding av flere rusmidler kan gi annen virkning

• Virkning av samme rusmiddel kan være individuelt

• Langvarig bruk kan gi annen virkning

• Noen rusmidler kan ha flere virkninger

Rusmidler – virkning og inntaksmåter

Her et utvalg av rusmidler. Forsøkt delt inn i kategori etter virkning:

Sentralstimulerende stoffer

Navn: Kokain, amfetamin, metamfetamin, MDMA (Ecstasy)

Utseende: Hvitt/gulaktig pulver, tabletter, kapsler, krystaller

Virkning: Store pupiller, sen pupillereaksjon, rask tale, høy puls. Distre ved større inntak eller bruk over flere døgn. Som er vanlig da søvnbehovet hos mange blir mindre eller borte i opptil flere døgn.

Inntaksmåter: Sniffe, svelge, injisere, (endetarm, kokain kan også røykes)

NB! Alkohol i små mengder kan virke sentralstimulerende, men er oppført under sentraldempende.

Navn: Nye psykoaktive stoffer (NPS)

Utseende: Tabletter, kapsler, pulver, papirlapper, væske, «urter»

Virkning: Kjemisk fremstille og syntetiske stoffer som etterligner virkningen av etablerte og kjente rusmidler.

Inntaksmåter: Sniffing, røyking, (endetarm), svelge

Sentraldempende stoffer 

Navn: Opioder (heroin, morfin, fentanyler, buprenorfin, metadon osv.), Ketamin, Alkohol( både stimulerende og dempende virkning), GHB

Utseende: brunaktig eller hvitt pulver, tabletter, plaster. Metadon er rød eller blank flytende væske eller tabletter. Alkohol er flytende væske. GHB er blank væske eller kapsler.

Virkning: Kan gi sløv tale, søvnig, sover, rolig fremtoning, små pupiller, selv om det er mørkt (opioid). Sen pupillereaksjon, lav puls. Noen blir mer sentimental, åpen. Noen mer hissig. Fare for pustestopp ved overdosering.

Inntaksmåter: Svelge*, injisere, (endetarm, sniffe, plaster).

Navn: Legemidler klasse B

Utseende: Tablettform

Virkning: Innsovning, beroligende, ukritisk, hukommelsestap. Mye brukt. Lovlige og ulovlige produserte tabletter.

Inntaksmåter: Svelge*, injisere, (endetarm, sniffe)

Navn: Cannabis (marihuana, hasj, cannabisolje, edibles)

Utseende: Grønn plante, olje, brun-svarte biter, tørkede plantedeler.

Virkning: Dempende og svakt hallusingen. Høy puls. Store eller normal pupillstørrelse. Manglende evne til å se i kryss. Kan gi smale røde øyne (mindre synlig ved lang tids bruk).

Inntaksmåter: Røyke, svelge (f.eks i mat).

Hallusinogene stoffer: 

Navn: LSD, fleinsopp, meskalin, DMT, PCP m.fl. 

Utseende: Papirlapper og tabletter med logo, sopp, kaktus.

Virkning: Gir sterkere sanseopplevelser, ofte endring av sanseopplevelser. Store pupiller selv om det er lyst. Personen kan for andre oppleves som rar/forvirret.

NB! MDMA og Cannabis kan også gi hallusinogen virkning.

Inntaksmåter: Svelge, injisere, sniffe

Prestasjonsfremmende stoffer: 

Navn: Testosteron, steroider

Utseende: Tabletter, flytende form

Virkning: Gir økt muskelmasse, høyere selvfølelse under bruk. Kan bli mer aggressiv. Lav selvfølelse og depresjon mellom bruk og etter «langvarig» bruk. Brukes av flere som en del av et rusmisbruk.

Inntaksmåter: Svelge, injisere

Annet: 

*Nystagmus: Pupillen vil bevege på seg frem og tilbake når du ber personen se helt til høyre eller helt til venstre.

*Resoribletter: Noen tabletter skal smeltes under tunga.

Sniffestoffer: Produkter for bruk i husholdningen og industrien, lim, maling m.m. Poppers, lystgass.

Kath: tørket plante som tygges.

Brukerutstyr

• Piper: i ulike former og materialer: tre, plastflasker, metall, glass,
plastflaske i bøtte m/ vann, sølvfolie, metallrister, rør av aviser/ukeblad, e-sigarett.

• Snifferør: sedler, metall, sett med rør og plate.

• Sprøyter og kanyler (nåler), belte/tau, stasebånd, desinfeksjon

• Papirlapper, kapsler, sigarettpapir

Tilberedning av stoffet: 

Spesialfilter, sigarettfilter, bomull, glassplate, bankkort m fl. skje, øser, bunn metallboks, sitron, vitamin c/askorbinsyre, vann.

Inntaksmåter

Rusmidler kan inntas på ulike måter. De mest vanlige er å svelge, røyke og sniffe. En del injiserer med sprøyte i blodårer. Eller i muskler etter lang tids bruk der blodårene har sviktet.

Abstinenser

Symptomer som kommer ved nedtrapping eller brå stopp med inntak av rusmidler.

• Alkohol: Rastløshet, uro, angst, irritabilitet, søvnløshet, rask puls og små skjelvinger, depresjon, sterk angst, hodepine, kvalme og eventuelt oppkast, svett og klam hud og store pupiller.

 OBS! Alkoholabstinenser Kan føre til delirium tremens og må behandles av helsepersonell. Tegn på det er forstyrrelser av bevissthet, tankeevne og oppmerksomhet, kraftige skjelvinger og angst.

• Opioider : Uro, tristhet, hodepine, svetting, gjesping, søvnløshet, magesmerter med løs mage og kvalme, influensalingende plager med høy puls, frysninger, feber og smerter i kroppen.

• Benzodiazepiner. Angst, rastløshet, søvnvansker, muskelsmerter, skjelvinger, kvalme, kramper, hjertebank, økt puls og blodtrykk.

• Cannabis: Kan gi mildere abstinenser som uro, søvnmangel og svette.

• Amefetamin, metamfetamin og kokain: Nedstemthet, irritabilitet, tretthet, intense drømmer og angst, økt mat- og søvnbehov.

Psykoser

Tap av kontakt med virkeligheten. Noen er mer disponert for psykoser enn andre. Psykoser kan blant annet utløses av rusmidler, avrusning (stress). Noen psykoser går over når rusen går ut, andre vedvarer og det er nødvendig med behandling i psykisk helsevern.
OBS! Delirium tremens. Rusmisbruk ved alvorlige psykiske lidelser fører ofte til en mer destruktiv livsførsel. Den som ruser seg kan ha vansker med å skaffe penger, rusmidler og å ta vare på boligen m.m.

Tilbakefall

Tilbakefall er normalt. Det kan deles inn i rusepisode (sprekk) eller tilbakefall. Mange pårørende opplever skuffelse når den som ruser seg får tilbakefall.

Somatisk helse

Langvarig rusmisbruk kan gi ernæringsproblemer, dårlig tannhelse med infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, nyreskade, kreft og leverskade (spesielt alkohol). Injiserende rusmisbruk kan føre til infeksjoner (f.eks. byller, hepatitt B og C, HIV) eller skader på blodårer som kan føre til ødem og sår som ikke heles, nekroser. De med alvorlig psykiske lidelser er mer utsatt.

Overdosering