6. Om rus

• For røyking: Piper i ulike former og materialer: tre, plastflasker, metall, glass,
plastflaske i bøtte m/ vann, sølvfolie, metallrister, rør av aviser/ukeblad, vape/e-sigarett, sigarettpapir

• Snifferør: sedler, metall, sett med rør og plate.

• Sprøyter og kanyler (nåler), belte/tau, stasebånd, desinfeksjon

• Papirlapper, kapsler

Tilberedning av stoffet: 

Spesialfilter, sigarettfilter, bomull, glassplate, bankkort m fl. skje, øser, bunn metallboks, sitron, vitamin c/askorbinsyre, vann.

Rusmidler kan inntas på ulike måter. De mest vanlige er å svelge, røyke og sniffe. En del injiserer med sprøyte i blodårer. Eller i muskler etter lang tids bruk der blodårene har sviktet.

Symptomer som kommer ved nedtrapping eller brå stopp med inntak av rusmidler.

• Alkohol: Rastløshet, uro, angst, irritabilitet, søvnløshet, rask puls og små skjelvinger, depresjon, sterk angst, hodepine, kvalme og eventuelt oppkast, svett og klam hud og store pupiller.

OBS! Alkoholabstinenser Kan føre til delirium tremens og må behandles av helsepersonell. Tegn på det er forstyrrelser av bevissthet, tankeevne og oppmerksomhet, kraftige skjelvinger og angst.

• Opioider : Uro, tristhet, hodepine, svetting, gjesping, søvnløshet, magesmerter med løs mage og kvalme, influensalingende plager med høy puls, frysninger, feber og smerter i kroppen.

• Benzodiazepiner. Angst, rastløshet, søvnvansker, muskelsmerter, skjelvinger, kvalme, kramper, hjertebank, økt puls og blodtrykk.

• Cannabis: Kan gi mildere abstinenser som uro, søvnmangel og svette.

• Amefetamin, metamfetamin og kokain: Nedstemthet, irritabilitet, tretthet, intense drømmer og angst, økt mat- og søvnbehov.

Tap av kontakt med virkeligheten. Noen er mer disponert for psykoser enn andre. Psykoser kan blant annet utløses av rusmidler, avrusning (stress). Noen psykoser går over når rusen går ut, andre vedvarer og det er nødvendig med behandling i psykisk helsevern.
OBS! Delirium tremens. Rusmisbruk ved alvorlige psykiske lidelser fører ofte til en mer destruktiv livsførsel. Den som ruser seg kan ha vansker med å skaffe penger, rusmidler og å ta vare på boligen m.m.

Tilbakefall er normalt. Det kan deles inn i rusepisode (sprekk) eller tilbakefall. Mange pårørende opplever skuffelse når den som ruser seg får tilbakefall.

Langvarig rusmisbruk kan gi ernæringsproblemer, dårlig tannhelse med infeksjoner, hjerte- og karsykdommer, nyreskade, kreft og leverskade (spesielt alkohol). Injiserende rusmisbruk kan føre til infeksjoner (f.eks. byller, hepatitt B og C, HIV) eller skader på blodårer som kan føre til ødem og sår som ikke heles, nekroser. De med alvorlig psykiske lidelser er mer utsatt.

• Et av tiltakene mot opioidoverdoser er Nalokson nesespray, en motgift. Den er også tilgjengelig for pårørende. Se utleveringssteder på www.nalokson.uio.no.

• Bruk av GHB kan også føre til overdoser og krever medisinsk behandling (kan være vanskelig å dosere).

• Amfetamin, metamfetamin, kokain, dopingmidler og PMMA kan føre til hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.

Overdosefare

De fleste overdoser med opioid skjer etter opphold i fengsel eller behandlingsinstitusjon. Etter få dagers rusfrihet er toleransen nær 0. Dette må tas hensyn til ved dosering.

Lær deg førstehjelp: 

Røde kors på www.youtube.no
Hjerte- og lungeredning (HLR) på www.helsenorge.no

A Tegn på opioidoverdose:

Små pupiller, reagerer ikke på smertestimuli, puster ikke eller sjelden, blålig hud, lepper og fingre

B Hvordan reagere:

Bevisstløs (ingen pust, ingen puls)

1. Ring ambulanse 113
2. Gi Nalokson nesespray* (om noen har)
3. Start Hjerte- og lungeredning

Ikke bevisstløs:

1. Ring ambulanse 113
2. Gi Nalokson nesespray* (om noen har)
3. Legg personen i stabilt sideleie med frie luftveier

*NB! «Nalokson» går ut etter 30-90 min. Personen skal ikke være alene etter en overdose. Helsepersonell skal vurdere om pasienten skal bli med til observasjon. Det er ikke farlig å gi «Nalokson nesespray», selv om det skulle vise seg å være noe annet.17 Den rusavhengige kan bli sint ved oppvåkning da motgiften kan føre til abstinenser eller forvirring.

A Tegn på amfetamin- og kokainoverdose m.fl.:18

Skjelving, muskelsmerter, forvirring, panikkanfall, rask pust, økt kroppstemperatur, nystagmus (dirrende pupiller). Alvorlig overdose gir kraftig svetting, besvimelse, hallusinasjoner, vrangforestillinger, krampeanfall, brystsmerter, pustevansker og svært høy kroppstemperatur

B Hvordan reagere:

Bevisstløs (ingen pust, ingen puls)

1. Ring ambulanse 113
2. Start Hjerte- og lungeredning

Ikke bevisstløs:

1. Ring ambulanse 113
2. Legg personen i stabilt sideleie med frie luftveier ved behov
3. Forsøk å roe ned personen ved å snakke rolig, og flytte personen til et rolig sted hvis mulig
4. Forsøk å få ned kroppstemperaturen ved å åpne et vindu, ta av
varme klær og holde en kald klut eller ispose mot siden av halsen.

Mange kommuner har «psykososialt kriseteam» som stiller opp ved traumatiske hendelser. Kontakt helsepersonell eller din kommune. Det er viktig å få hjelp så raskt som mulig etter en ulykke. Ambulanse kan kanskje også hjelpe til med kontaktformidling.

Ulykker

Ulykker skjer oftere når en person er ruset på alkohol eller andre rusmidler. Det kan være trafikkulykker, fallulykker og voldshendelser.

Overdosering

Overdosedødsfall kan skje. Da med flere risikofaktorer til stede (Se overdosering).

Dødsfall: 

Som nærmeste pårørende kan du etterspørre dette hos kommune/
begravelsesbyrå:

• Delta i stell og ha tid med den døde
• Gjennomføre ønskede ritualer
• Hjelp til å formidle informasjon til familiens nettverk
• Informasjon om tilbud som sorggrupper, sykehusprest m.m.
• Etterspør oppfølgingssamtale (etterlattsamtale)

Barn og sorg: 

• Inkluder barn og unge i sorgen
• La barn veksle mellom å være triste og gråte, for så å involvere seg i lek og latter
• La barna få snakke om tanker og følelser, og for eksempel bruke tegning som en del av sorgbearbeidingen
• Hjelp barna med å skille fantasi og virkelighet; lytt til barna og snakk med dem
• La barna få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten, eller å være med i begravelsen
• Gjør det klart for barn og unge at de ikke har ansvar å gjøre de voksne glade. – Kontakt fastlege, helsesøster om barnet trenger mer oppfølging enn familien kan gi.

• Ambulanse 113
• Skaff deg Nalokson nesespray
• Giftinformasjonssentralen 22 59 13 06
• Ikke undervurder «magefølelsen»
• www.ivareta.no – Oversikt rusmidler
• www.rusinfo.no– Rusmidler og virkning
• Rusmiddelanalysetjeneste i Oslo
• www.rusfrihverdag.no – Veileder for en rusfri hverdag