5. Helse

Bekymring

Pårørende til folk med rusproblemer har til forskjell for andre pasientgrupper ikke en hendelse å bearbeide. Det har heller vært mange hendelser. Ofte fører dette til avmakt, siden skuffelsene og bekymringene ikke virker å ta slutt.

Akseptere

Prøv å godta livet slik det er akkurat nå. Det kan hjelpe deg å komme videre og gi krefter til å mobilisere.

Fysisk helse

• Vær forsiktig med alkohol og andre vanedannende midler

• Sunt og variert kosthold

• Få nok søvn

• Regelmessig fysisk aktivitet gir velvære og overskudd

Psykisk helse

Helsedirektoratet anbefaler 5 råd for bedre livskvalitet og psykisk helse:

• Knytt bånd

• Vær aktiv

• Vær oppmerksom

• Fortsett å lære

• Gi til andre

Sorg 

Det er et sjokk å oppdage at noen nær ruser seg. En blir kastet inn i en prosess der en skal ta det innover seg (erkjenne). Her er en oversikt over fasene i en sorgprosess. En kan gå frem og tilbake i disse fasene:

• Sjokkfase: Har ikke full forståelse av hendelsen. Det virker uvirkelig. Reaksjoner kan være apati, rastløshet og aggressivitet.

• Reaksjonsfase: Vanlig med angst, depresjon og endret atferd. Hendelsen opptar oss. Det er vanskelig å se fremover, og hvordan livet skal bli. I denne fasen har mange behov for hjelp.

• Reparasjonsfase: Det kommer en tid hvor vi retter litt oppmerksomhet mot omgivelsene. Finner igjen noe glede og interesse i det som tidligere har betydd noe.

• Nyorienteringsfase: Etter hvert klarer vi å se fremover. Vi aksepterer forandringen som har skjedd, og skaper strategier for hvordan livet skal fortsette. Kanskje du nå klarer å mobilisere og ikke føler deg hjelpeløs.

Tankekjør

Følelser som redsel, skyld, skam og utilstrekkelighet er helt normalt hos pårørende. Langvarig tankekjør kan føre til angst og depresjon. Øvelser kan hjelpe. Men det kan ta tid å få disse automatisert.

• Tankesortering: Prøv verktøyet “Tankesortering” (vedlegg 1).

• Grubletid: Sett av 10-15 minutter daglig til grubling/bekymring. Si til deg selv. Nei dette tar jeg senere i dag. Kall det problemløsning. Skriv de ned. Kanskje du får noen ideer om hvordan problemene kan løses.12

• Ta valg: Øv på å ha fokus på det du kan gjøre noe med. Og la ligge det du ikke kan endre. Prøv skjema «Fordeler og Ulemper» når vanskelige valg skal tas (vedlegg 2).

• Pusteøvelse: Det er lett for at en holder pusten når en er bekymret. Et tips er å trekke pusten godt inn med nesen, for så blåse ut med munnen. Det skaper en dypere pust som forebygger kroppslig uro.

Skyldfølelse

Som pårørende er det vanlig å kjenne på skyldfølelse. «Er det min skyld at barnet mitt har fått rusproblemer?» Rusproblemer er mer sammensatt enn som så (Kap.6).

Skam 

Det er vanlig at pårørende føler skam. «Hva vil andre tro?» De senere årene har synet på rusproblemer endret seg. Forståelsen har gått fra mangel på vilje,- til b.la. avhengighet som en sykdom. Søk gjerne støtte hos andre med pårørendeerfaring.

Åpenhet

Mange opplever at åpenhet til omgivelsene hjelper. At det er en lettelse. Det blir færre spekulasjoner. Og f.eks. mindre skam hos involverte barn. Du er ikke alene. Mange familier har en eller flere som strever med rusproblemer.

Fritid/tidsfordriv

Vil du gå en tur eller vente? Hva gjør deg godt? «Lytt til magefølelsen». Hva kan gi meg mestringsfølelse uten at det blir for mange krav? Det er uansett lurt å fylle hodet med annen informasjon enn bekymringer for den som ruser seg. Begynn enkelt. Her er noen forslag:

Puslespill, podkast, musikk, film/serier, turer, modellbygging, lese bok, brettspill, kryssord, høre på musikk, svømming, rydde, male og tegne, mekke på bil, pusse opp, hekling, yoga, restaurere møbler, sudoku, matlaging, skøyter, isfiske, fugletitting, samle på noe, fekting, båttur, kunstgalleri, hagearbeid, kano, sjakk, dykking, strikking, slalåm, toppturer, jakt, fiske, foto, telttur, bibliotek, lydbok, skogsturer, kurs, utdanning, elsykkel, mindfulness, bedriftslag, frivillig, kino, konserter, fotball, volleyball, SUP, gokart, ridning, sykling, biltur, gaming, matlaging, skitur, dansing, basketball, klatring, handball, kabal, husarbeid, musikkinstrument, bowling, vektløfting.

TIPS!

• Ikke la tips bli nye krav, men som hjelp på lang sikt

• Den som ruser seg  ønsker at du skal ta vare på deg selv

• Du bør ha noen å åpne deg til

•Meditasjon/mindfulness/kroppsskanning; prøv ulike apper, youtube

• Gå en tur ut i frisk luft

• Hjelpetelefoner (Kap.8)

• www.tankevirus.no/ (APP)

• ifightdepression.no -Selvhjelpskurs depresjon

• BUA- Gratis lån av aktivitetsutstyr