Hva kan jeg gjøre?

Det er helt vanlig å kjenne på mye, for eksempel:

• Sinne/skuffelse
• Hva har jeg/vi gjort galt?
• Hvordan kan jeg/vi hjelpe?
• Hva skal jeg/vi gjøre for å stoppe det?

Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å gjøre; dette avhenger blant annet av forholdet mellom deg og tenåringen din. Men, forsøk å holde deg rolig. Å kjefte eller true vil sjeldent føre noe positivt med seg. I verste fall vil det kun gjøre relasjonen mellom dere dårligere, som i neste omgang øker sannsynligheten for at hen fortsetter å skjule ting for deg. Å ransake rommet eller kreve urinprøver kan også bidra til å forsure forholdet mellom dere. 

Nærvær og dialog noe av det som er viktigst, både på kort og lang sikt. Det som ofte skjer i tenårene, er at foreldrene og tenåringen ubevisst glir fra hverandre. Kanskje har tenåringen flyttet inn i kjellerstua, eller begynt å henge mer med venner, så du  knapt ser hen. Er det lenge siden dere har gjort noe hyggelig sammen eller bare tilbrakt tid sammen?

Da kan det kan være på tide å finne sammen igjen, gjerne gjennom å finne på noe som interesserer tenåringen. Det er viktig at du ikke tar på deg terapeut-/rådgiverrollen, da dette sjeldent fører noe godt med seg.

Det er viktig å ikke la bekymringene dine skade forholdet og tilliten du har til barnet ditt. Uansett hvilken tilnærming du velger, er det viktig at du fokuserer på tingene som tenåringen gjør bra og mestrer – selv veldig små ting. Få hen til å føle seg sett – fra «Det var en fin prat vi hadde i dag», «Så fint å ha deg med til bestemor» til «Hyggelig å spise sammen med deg». Finn minst én positiv ting du kan si til hen hver dag.