De eneste feilkildene vi kjenner til når det gjelder hårprøver, er slitasje og at det ev er brukt ulike hårprodukter i det håret som testes (hårfarger o.l.). Vi kan ikke anslå hvor stor sannsynlighet det er for falske positive, det må vurderes fra tilfelle til tilfelle.
Vi anbefaler deg å snakke med de som analyserer prøven og høre hva de tenker i dette tilfellet.
Usikkerhet ved håranalyser
Påvisning av medikamenter eller rusgivende stoffer i hår med kromatografiske analysemetoder viser med høy sikkerhet at prøvegiver har vært eksponert for de(t) aktuelle stoff. Eksponeringen vil vanligvis skyldes inntak av stoffet. For noen stoffer er det imidlertid vist at også ekstern forurensning av hår, blant annet via luft, hender eller røyk, kan føre til en så sterk binding at stoffene kan påvises ved håranalyse uten at man nødvendigvis har inntatt stoffet.
Dersom ingen stoffer påvises i en hårprøve kan dette tale mot omfattende bruk av de stoffer som inngår i analyseprogrammet, men det kan likevel ikke utelukke stoffinntak. Dette skyldes at en rekke faktorer kan påvirke stoffmengden som lagres i hår, blant annet type stoff, hårfarge, vanlig hårvask, kjemisk hårbehandling (striping, bleking, permanent), hyppighet av stoffinntak, hårets veksthastighet m.m. Håranalyse kan altså ikke brukes til å dokumentere rusfrihet i rettslig/sanksjonær sammenheng, men det kan bidra til å sannsynliggjøre rusfrihet.