Kunne ønske det fantes noen leger som kunne hjelpe meg med disse stoffene…

Hei!

Jeg har hatt det tungt siden jeg droppet ut av ungdomskolenskolen som 13-14-åring i 2005/2006, siden jeg som andre gutter seriøst HATET skolen. Var mye styr med systemet, BUP og psykiatri da jeg droppet ut – da dette tydeligvis «ikke var lov» og det var «meg det var noe galt med» (sludder!). Jeg fikk da nok av hele systemet og myndighetene som jeg i dag hater. Gidder ikke å oppsøke «hjelp» siden det bare gjør meg forbannet og mistenkeliggjort.

Jeg tilhører den mest forhatte gruppen i samfunnet siden jeg har feil politiske meninger og bryter loven ved medisinere med selv med «narkotika» til tider. I tillegg er jeg ufør.

Løsningen i mine tyngste periodene har vært ulike rusmidler, hovedsakelig cannabis men også diverse narkotiske tabletter samt psykedelika. Dette har reddet livet mitt.

Men disse substansene koster mye penger og det finnes ingen kvalitetskontroll. Drømmen min er å få utskrevet Rohypnol/flunitrazepam eller valium/diazepam til bruk i korte perioder når angsten og søvnproblemene er der. Jeg kjenner til avhengighetspotensialet, da jeg brant meg på det for ti år siden og var dårlig i et år etterpå. Dette vil ikke skje igjen!

Kunne ønske det fantes noen leger som kunne hjelpe meg med disse stoffene, men det føles håpløst å finne slike på grunn av moralisme og mistenksomhet. Hvordan finner jeg dem?

Har tidligere fått utskrevet cipralex/SSRI samt antipsykotika mot søvn, men dette er som gift å regne, og nærmest kriminelt å skrive ut til unge spør du meg.

Det eneste som fungerer i de tyngste periodene mine er ting fra det illegale markedet som cannabis, blåvalium, Rophypnol/flunitrazepam og Lyrica/pregabalin. Dette er stoffer som faktisk fungerer i motsetning til søppelet leger vanligvis skriver ut.

Kunne ønske det fantes leger som kunne skrive ut flunitrazepam og diazepam for meg, siden det er dette som hjelper de gangene jeg er seriøst nede og trenger ro, hvile og søvn. Men mitt inntrykk er at leger ser ned på «folk som meg» og aldri vil hjelpe meg med det jeg ønsker.

Det er synd, for jeg er egentlig en utrolig oppegående, fornuftig og intelligent person som alltid har blitt likt av alle. Jeg kan lett skaffe så mye dop jeg vil, men det koster penger. Utredninger orker jeg ikke tanken på å møte opp på.

Hva tenker dere? Dette ble langt, men håper på et seriøst svar tilbake, har hatt det forferdelig tøft den siste tiden. Skjønner at folk bare gir opp tanken på noen framtid, selv om de kommer fra oppegående familier og alt sånt. Takk.