Hva er vitsen med å slutte å ruse seg hvis en liker det?

Det er ganske riktig mange som ruser seg uten at de har noe ønske om å slutte med det. Om dette er en livsstil man trives med, og vil fortsette med, er det selvfølgelig en avgjørelse en står fritt til å ta selv. Om vi forstår deg rett, så er det sånn du føler det for din egen del – og det skal vi selvsagt ikke prøve å si noe imot!

På den andre siden finnes det jo også en del som ruser seg, men som egentlig ønsker å slutte med det. Og da er det sjeldent såpass enkelt som at det er «bare å slutte». Dette kan være vanskelig å få til av en rekke grunner – f.eks. miljøet en befinner seg i, manglende hjelpetilbud, psykisk sykdom, skam, en dypt innarbeidet rutine, eller bare fysiologisk avhengighet av det aktuelle rusmiddelet – for å nevne noen av mange mulige hindre.

Og det er nok også sånn at mange er ambivalente – på én side ønsker de å slutte med rusbruken, på den andre siden ønsker de å fortsette med den. Disse motstridende ønskene kan være tilstede samtidig, eller de kan veksle frem og tilbake over tid. Men noen opplever etter hvert at ulempene ved rusbruken i hovedsak veier tyngre enn fordelene, noe som igjen kan utvikle seg til et ønske om endring.

Og det er nok også sånn at mange ruser seg og ikke ønsker å endre på det, men likevel presses eller tvinges til å gjøre det av ulike årsaker. Dette kan f.eks. handle om krav fra familie, jobb, helse, politi/straff, førerkort og mye mer – altså av andre grunner enn at de simpelthen ikke liker å ruse seg lenger.

Det eneste vi egentlig prøver å si her er: dette er ganske sammensatt.

Uansett så finnes det hjelp å få til de som eventuelt måtte ønske å prøve å endre på sin rusbruk. Andre som leser dette og som kanskje vil vite mer, kan f.eks. se våre guider Hjelp til å slutte, eller kontakte oss på telefon / chat for en anonym samtale.