Hei.
Jeg har vært I LAR 8 mnd nå etter at jeg ble tvunget til å slutte med Dolcontin og Valium som jeg har brukt i drøyt 17 år pga 2 operasjoner i korsryggen som ikke var vellykket. Etter andre operasjon som var 10 år etter første ble jeg sengeliggende i 3 mnd, selv om jeg fikk så ufattelig mye Morfin måtte jeg krabbe til WC. Mat kunne jeg bare glemme å lage og jeg bodde alene uten noen form for hjelp. Jeg hadde da så vondt at jeg var oppe i 1660mg Dolcontin i døgnet, og 6 Valium pga angst, PTST og generelt dårlig selvbilde. Disse Valium var eneste grunnen til at jeg var så sosial jeg var, nå får jeg absolutt ingenting og jeg tør knapt gå i postkassa. Jeg får min 72 år gamle far til å handle for meg for jeg tør ikke gå ut.
Men alle medisiner jeg hadde som hjalp meg sosialt er tatt helt bort fra meg, 100%!
Det eneste jeg får er Metadon, uansett hvem jeg spør og uansett hvor dårlig jeg er fordi IKKE EN ENESTE FASTLEGE TØR Å GÅ IMOT «LAR». Lar har kneblet alt og alle.
Jeg er 48 år og har frem til LAR kom inn i bildet hatt et flott innholdsrikt liv. Nå er alt ødelagt, jeg klarer ikke å følge de da de er like trangsynte som nazistene, de har adoptert måten å bruke makt på ihvertfall.
Så summa summarum så ville jeg hatt et ufattelig mye bedre liv dersom jeg var medisinert nøyaktig som da jeg kom hjem fra Thailand siste gangen, det var helt perfekt.
Det var pr døgn:
6 × Dolcontin 60mg
6 × Valium 5mg
2 × Apodorm 5mg
Jeg savner å være glad og mest av alt savner jeg å ha livslyst, for det er jeg fullstendig tom for. Jeg er helt utslitt….