Barnet mitt har rusproblemer

 

Hva kan hjelpe?

Først og fremst må du snakke med barnet ditt. Ta opp det som bekymrer deg og hvordan du opplever situasjonen. 

Du bør ikke gå inn i samtalen med mål om å ordne opp eller få hen til å slutte, men heller forsøke å forstå. En slik tilnærming kan være langt mer konstruktivt for den videre dialogen. 

Noen gode spørsmål kan være: 

• Hva slags rusmidler bruker du? 

• Når begynte du å bruke det? 

• Hvor ofte bruker du? 

• Hvordan opplever du rusen? 

• Hvordan har du det når du ikke er rusa? 

• Hva hjelper rusmiddelet deg med? 

• Hva tenker du er positivt med å ruse seg? 

• Hva er negativt med det? 

• Hva tenker du er positivt ved å slutte? 

• Og hva kan være negativt? 

Å finne en løsning i løpet av en samtale, er for ambisiøst. Å forvente en erkjennelse om rusproblemer, er også ambisiøst. I første omgang kan du ha som mål å få formidlet din bekymring, og kanskje forstå mer av hvordan barnet ditt selv opplever situasjonen.  

Det er viktig å huske på at selv om barnet ditt ruser seg, uansett hvor mye eller lite; så betyr det ikke at alt det andre hen er, forsvinner. Vis bekymring, sett grenser, men gjør det også klart at hen kan komme til deg. 

Husk: En god relasjon er det viktigste dere har i denne situasjonen. Du er helt avhengig av det for å i det hele tatt være i posisjon til å hjelpe. 

 

Trengs behandling?

Om barnet ditt trenger mer oppfølging for sitt rusproblem enn det dere/du kan håndtere på egen hånd, er det viktig å kontakte de riktige instansene. 

Nedenfor kan du lese litt om hva slags tilbud som finnes.  

Barn under 18 år som ruser seg 

I første omgang er det som regel naturlig å ta kontakt med et tilbud i førstelinjen. Det vil si kommunale tilbud som ikke krever henvisning. Det kan for eksempel være Utekontakt, helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen eller rusteam for ungdom i kommunen. Sjekk kommunens nettsider for oversikt over deres tilbud.  

Dersom problemene er mer omfattende, kan dere få hjelp hos BUP og/eller barnevernstjenesten. Det er fastlegen, barneverntjenesten, psykolog eller helsestasjonen som kan søke ditt barn inn til behandling hos BUP. Husk at den helserettslige myndighetsalderen er 16 år, og du har derfor begrenset innsyn i barnets legejournal m.m. Ungdom over 16 år vil få brev med innkallelse, henvisning osv. sendt direkte til seg. Imidlertid kan helsepersonell vurdere nødvendigheten av at foreldre får innsyn, og kan derfor i noen tilfeller gi deg innsyn i saken til tross for at barnet er 16 eller 17. 

Barn over 18 år ruser som seg

Barn over 18 år som ruser seg regnes i utgangspunktet som voksne. Du kan finne en oversikt over hva slags hjelp som finnes på siden vår «Hvordan komme i kontakt med hjelpeapparatet». 

I tillegg har mange kommuner tilbud for ungdom/unge voksne som strekker seg opp til 23 eller 25 års alder. Sjekk kommunens nettside for å se hva de kan tilby.   

 

Veien videre  

For noen er bekymringen og rollen som pårørende kortvarig. For andre blir det et langt løp. Skal du stå i rollen som pårørende over tid, er det viktig å ta hensyn til hvor belastende det kan være. 

Kjenn din begrensning! Som forelder er det viktig å kjenne sin begrensing. Både når det gjelder hvor mye du makter å ta på deg, men også hvor mye du kan gjøre fra eller til. Vær konkret i hva du kan bidra med, og hvor grensene dine går. Du skal ikke ta på deg ansvar som barnet ditt selv bør ha, og heller ikke gå inn i rollen som behandler. 

Omsorg, støtte og kjærlighet er noe alle ønsker seg. Vis forståelse for at det er vanskelig, men still også krav og forventninger. Å ikke forvente noe av en annen er å frata personen verdighet. 

Dette kan være svært vanskelig, og er noe de fleste som har et nært forhold til noen med rusproblemer, bruker tid på å finne ut av. Kanskje er det ekstra vanskelig for foreldre, som alltid vil føle et ansvar for at barna skal ha det bra. Mange i din situasjon vil ha behov for hjelp selv. 

 

Hvem kan jeg snakke med?

Det finnes mange steder pårørende kan få hjelp.
Noen er heldige og har gode venner og familie rundt seg. I vanskelige perioder er det viktig å hente støtte der den finnes. Snakk med de rundt deg. Ikke forvent at venner og familie skal gi deg svar på hva du skal gjøre. Å diskutere situasjonen og få innspill og støtte kan gjøre stor forskjell – i det minste for deg. 

Om bekymringene blir altoppslukende og en belastning for din helse, anbefaler vi å ta kontakt med et pårørendetilbud.  

Du kan for eksempel ta kontakt med Ivareta, NKS Veiledningssenteret For Pårørende, Usynlige Tigre eller Pårørendesenteret. 

De tilbyr støtte og veiledning for pårørende til folk med rusproblemer. Flere har også gruppeterapi hvor du kan få snakke med andre i samme situasjon. 

Et annet alternativ er å snakke med din fastlege, og eventuelt diskutere muligheten for å få en henvisning til en psykolog.