Hvordan motivere?

Det du kan bidra med, er å være en samtalepartner som i beste fall kan utfordre tankemønstre. Når du utfordrer ditt barn til å snakke om sitt rusbruk, kan du utfordre tankemønstre, som på sikt kan gjøre at hen tenker annerledes om sin bruk.

Barnet ditt er ikke lengre et barn, og du har ikke i samme grad mulighet til å bestemme over det. Da er det mulig å forsøke å motivere barnet til selv å ta riktige valg. Det er også viktig å vurdere situasjonen. Noen ungdom og unge voksne eksperimenterer med alkohol og andre rusmidler, uten at de får rusproblemer. De vanligste rusmidlene å eksperimentere med, er alkohol og cannabis.

Å snakke med barnet om rusvanene hans/hennes, er en god start. La barnet selv sette ord på sitt forhold til rusen.

• Hva slags rusmidler bruker du
• Når startet du med det
• Hvor ofte bruker du
• Hvordan opplever du rusen
• Hvordan opplever du å ikke være ruset
• Hva hjelper rusmiddelet deg med
• Hva er positivt med å ruse seg
• Hva er negativt ved å ruse seg
• Hva er positivt ved å slutte å ruse seg
• Hva er negativt ved å slutte å ruse seg

Veien videre

Det er fint om du har konkrete råd til barnet om hen ønsker å få hjelp/snakke med noen. Du kan undersøke:

• Hvem kan hjelpe
• Hva kan du gjøre
• Hva skal barnet selv gjøre

Kjenn din begrensning! Som forelder er det viktig å kjenne sin begrensing. Både når det gjelder hvor mye du makter å ta på deg, men også hvor mye du kan gjøre fra eller til. Vær konkret i hva du kan bidra med, og hvor grensene dine går. Du skal ikke ta på deg ansvar som barnet ditt selv bør ha, og heller ikke ansvar som helsetjenesten tilbyr.

Omsorg, støtte og kjærlighet er noe alle ønsker seg. Å vise forståelse for at ting er vanskelig, er medmenneskelig. Å overta alt ansvar den avhengige egentlig har, er medavhengighet. Det er viktig å finne hvor grensen går for deg. Det kan være svært vanskelig, og er sannsynligvis noe alle som har et nært forhold til en rusavhengig bruker tid på å finne. Kanskje er det ekstra vanskelig for foreldre, som alltid vil føle et ansvar for at barna skal ha det bra. Derfor er det viktig å huske at det er andre der ute som har vært i den situasjonen du er i nå. Snakk med dem.

Vis forståelse for at det er vanskelig, men sett krav og forventninger.  Å ikke forvente noe av en annen er å frata personen verdighet!