Hvorfor er samfunnet slik at mange tror at rusproblemer er et eget valg?

Takk for et interessant innlegg og gode refleksjoner. Vi kan ikke svare på alle dine konkrete spørsmål, men vi kan si noe om hva vi tenker om dine innspill. Dine spørsmål/kommentarer i kursiv.

Hvorfor er samfunnet slik at mange tror at rusproblemer er et eget valg?
Såklart, i praksis er det slik. Men la oss si det sto mellom liv og død. Om du hadde tatt selvmord, i stedet for å overleve, slik mange rusavhengige gjør, ville mange bare sagt at selvom var et eget valg?

Vi er enige med deg. Det er ganske mange som ser på rusbruk, og rusproblemer, som konsekvenser av egne valg. Og på en måte så er det jo ens egne valg som styrer om man velger å ruse seg. På den annen side, hvis folk har tunge rusproblemer eller ruser seg som konsekvens av psykiske problemer, kan det være mindre meningsfylt å snakke om at man velger å ruse seg. I mange tilfeller opplever folk at de ikke har noe reelt valg.

Det er ikke så enkelt å sammenligne med selvmord. Selvmord er i de fleste tilfeller et uttrykk for at man ikke ønsker å leve lenger. Rusbruk kan føre til masse elendighet, men å bruke rusmidler er ikke i seg selv et tegn på at man ikke vil leve.

Jeg har også sett mange få et større rusproblem når de i tillegg sitter å skammer seg over sine feil, som bare skaper mer negative følelser i kroppen…

Helt enig med deg i dette. Det er veldig lett at både den som bruker rusmidler, og de som er rundt ser på det som en feil – og at bruken er forbundet med skam. Det er derfor viktig at både brukerne selv og de pårørende (og egentlig «samfunnet» som helhet) har mulighet til å snakke om denne typen utfordringer på en åpenhjertig og redelig måte.

Det er ikke enkelt å snakke om – eller forholde seg til – rusproblemer. Men hvis man klarer å legge vekk skyld og skam, og snakke om dette på en mer naturlig måte, vil det være bra for alle parter. En del av vårt mål er å bidra til mer åpne samtaler om rusbruk og rusproblemer.

Det er jo ikke slik at en person våkner en morgen frisk og rask og tenker «idag skal jeg bli alkoholiker, eller narkoman». Så hvorfor skal samfunnet bestemme at det er et eget valg?
Ofte er det slik at angst, depresjon, osv har vært et problem lenge før.

Nei, vi tror du har helt rett i det. Folk våkner ikke en morgen frisk og rask og tenker «idag skal jeg bli alkoholiker, eller narkoman». Det å utvikle rusproblemer er ofte en konsekvens av veldig mange faktorer. De som forsker på det, vet også mye om hva som er risikoen for å utvikle problemer. Man kan til en viss grad forutsi hvem som kommer til å få problemer. Det har ingen ting å gjøre med at noen bestemmer seg at «jeg skal bli alkis». Det har å gjøre med sårbarhetsfaktorer og disposisjoner. Det kan for eksempel bety: hvis man vokser opp med foreldre som drikker masse og har dårlig råd, og alkohol er en del av hverdagen, så er man mye mer utsatt for å utvikle problemer. Hvis man begynner tidlig og ikke har noen venner som har sunne interesser, så er man mer sårbar.

Det er forresten ikke helt sant at samfunnet bestemmer at rusproblemer er et eget valg. I løpet av de siste 30 år har rusfeltet dreid seg mer i retning av å se på rusbruk som et helseproblem. Det er mer sånn: «folk må hjepes, for de har et helseproblem», i stedet for «folk som velger feil, kan få en lærepenge så de gjør rett neste gang». Men også her er det delte meninger, både i samfunnet generelt og blant politikerne.

Jeg ble f.eks utsatt for overgrep som barn. Men har jeg fått rusproblemer, ja, da får jeg plutselig ingen hjelp? Jeg mistet faktisk kontrollen, tvangsinnla meg selv, og fikk beskjed om å løse opp i problemene mine selv.
Jeg løste mine egne problemer ved å ta amfetamin… Mange år etter fikk jeg endelig hjelp, men hadde jeg vært åpen og ærlig om rusen, vel… da hadde også livet mitt blitt ødelagt igjen.

Vi håper du får den hjelpen du har rett på, og finner en vei i systemet. Du er velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon dersom du ønsker/trenger mer veiledning angående hvordan du kan få hjelp.

Jeg forstår ikke hvorfor hjelp med psykiske vansker, blir et problem med åpenhet om rusproblemer? Personlig har jeg vært den samme hele veien. Mine psykiske vansker ble først verre som rusfri i 9 år. Men jeg fikk i det minste helsehjelp, uten at de klarer å finne ut hvilke medisiner som hjelper da… Og det er ikke akk slik at jeg kan si at Amfetamin hjelper heller. Hvorfor er det egentlig slik?

Det er dessverre veldig vanskelig for oss å svare på. Vi tenker at du bør finne ut av dette i samråd med helsepersonell som har greie på fagfeltet.