Hei. Spørsmålet gjelder min bror som er ett år yngre enn meg. Han har sittet i fengsel to ganger over de siste 4-5 årene. I forbindelse med at jeg skal flytte ønsker jeg han helt og holdent ut av mitt liv. Dette er ingen lett avgjørelse, men føler det er nødvendig så jeg selv kan ha ett brukbart liv. Jeg har selv Multippel Sklerose, jeg fikk nok når han var på besøk hos mor og meg og regelrett solgte dop ut dørene her hjemme. Mor mistenker at han har adhd, men . Han hjelpes knapt nok til når han er hjemme på besøk. Han bagatelliserer rusbruken. Men det verste er løgnene han kommer med. Det lukta rydelig hasj når jeg åpnet døra til soverommet. Han går ut å røyker hasj, men den lukta kjenner andre også i boligkomplekset her. Hver gang han kommer på besøk får jeg en klump i magen, fordi jeg vet at det blir det ene og det andre problemet relatert til hans rusbruk og oppførsel. Han evner ikke å sette seg inn i andres situasjon at andre sliter pga hans oppførsel. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hjulpet han økonomisk og når alt kommer til stykket vet jeg at jeg bare harvlagtvtil rette for hans narkotikabruk. Synes jo han burde ha litt forståelse for meg,også som sliter mye med mitt også. Det eneste jeg ønsker meg er ett liv hvor jeg blir respektert for mine meninger og den jeg er. Er det stygt av meg å kutte kontakten?