I går var vi 2 stk som delte noen flasker vin hjemme etter en deilig middag for å kose oss og feire påskeaften. Vi drikker veldig sjeldent og det var ca. 3,5 mnd siden sist for min del, jeg drikker kanskje 1-5 ganger i året, utenom 1 cider o.l. ved spesielle anledninger. Denne gangen koste vi oss med vinen i 4-5 timer, jeg drakk mest og ble full men fikk ikke blackout eller drakk til jeg kastet opp. Før har jeg alltid kastet opp hvis jeg har overdrevet, men det har vært med sprit og ikke cava så det går jo da mye fortere «rett opp.» Det siste jeg husker fra denne vinkvelden er at jeg la meg i senga, trøtt etter en dag med mye arbeid, og jeg hadde dessuten vært våken i over et døgn (vil tippe ca. 36 timer). Etter jeg la meg husker jeg ingenting. Det viste seg at jeg etter dette hadde sendt et par rare tekstmeldinger til partneren min som ikke hang på greip i det hele tatt. Jeg skjønner like lite som ham, jeg kan jo ikke en gang huske å ha sendt dem. Etter han kom etter for å legge seg en halvtime senere hadde han funnet meg uresponsiv i sengen og fikk panikk. Jeg har en lang historie bak meg med psykiske problemer, blandt annet suicidalitet, men jeg har kontroll og gjør aldri forsøk på å ta mitt eget liv uansett hvor mye jeg kan få lyst. Det var dit tankene hans gikk når han fant meg uresponsiv. At jeg hadde forsøkt å ta selvmord og at jeg hadde tatt piller for å overdose etter jeg gikk og la meg. Han ringte 113, og fikk videosamtale med dem. Han ble bedt om å forsøke å vekke meg igjen, og de sa han skulle klaske meg i fjeset og «ikke være snill.» Fremdeles ingen respons fra min side. Han la meg i stabilt sideleie, stappet fingrene ned i halsen på meg for å få meg til å kaste opp i tilfelle jeg hadde tatt piller, og jeg kastet opp men var fremdeles helt uresponsiv. Jeg pustet, men ikke mye. Ambulansen kom og jeg ble hastet til akutten, hvor de tok alle mulige tester av meg og prøvde å få liv i meg men jeg responderte ikke. Jeg kan så vidt huske at noen på et tidspunkt åpnet øynene mine, lyste med et skarpt lys, og sa at pupillene mine var store og at jeg var veldig dehydrert. Det er det eneste minnet jeg har etter at jeg la meg. Når jeg senere våknet på sykehuset visste jeg ikke hvor jeg var eller hva som hadde skjedd og jeg var koblet opp til alle mulige monitorer. Det var veldig skremmende, men jeg sloknet igjen på få sekunder og sov i 6-7 timer til. Etter å ha kommet meg mer til meg selv igjen begynte selvfølgelig spørsmålene å dukke opp i hodet mitt. Hva hadde skjedd? Hadde jeg forsøkt å ta selvmord? Hadde det vært en ulykke? Var jeg syk? Jeg turte ikke å spørre fordi jeg var så redd. Kort tid etterpå ble jeg sendt hjem, fremdeles uten å ha fått noen svar. Jeg vil tro at testene de tok ikke hadde utslag siden de ikke sa noe om det. Partneren min tror det var et selvmordsforsøk siden han ikke kan begripe at vin alene kan gjøre noe sånt, men det var ingen piller eller tomme brett på soverommet og det som finnes av medisiner her i huset lå der det skal uten at noe manglet. Jeg tror virkelig ikke at jeg har forsøkt å ta livet av meg selv og jeg har ikke funnet noe bevis på at det var det som skjedde. Jeg vil også tro at det hadde dukket opp på testene de tok av meg på akutten hvis jeg hadde tatt noe, og hadde de hatt bevis for at jeg prøvde å ta selvmord ville psykiatrien blitt koblet inn umiddelbart. Dette har mildt sagt vært en traumatiserende opplevelse for både meg og min partner, og i tillegg er han redd og såret fordi han tror jeg gjorde dette mot meg selv. Selv om jeg tviler sterkt på det er jeg fremdeles redd. Selv om pillene i hus ikke har blitt rørt er det vanskelig for meg å skjønne hvordan max en og en halv flaske vin kan forårsake noe slikt. Hva skjedde med meg? Og hvordan? Hvorfor? Jeg er helt knust.