Metylfenidat (Ritalin)

Hva er Ritalin?

Ritalin er et sentralstimulerende legemiddel. Sentralstimulerende stoffer gir en oppkvikkende virkning, med en følelse av økt energi.

Virkestoffet i Ritalin heter metylfenidat. Andre legemidler som inneholder metylfenidat er f.eks. Concerta, Equasym, Delmosart og Medikinet. Metylfenidat har noen fellestrekk med amfetamin, men dette er likevel to ulike stoffer.

Ritalin brukes som legemiddel for å lindre symptomer ved ADHD og narkolepsi. Pasientgruppen er både barn og voksne. Ritalin forekommer både som vanlige, hurtigvirkende tabletter, og som kapsler med modifisert frisetting (som betyr at virkestoffet slippes ut i blodet i flere omganger). Alle legemidler som inneholder metylfenidat, inkludert Ritalin, er reseptbelagte medikamenter.

Ritalin finnes også på det illegale markedet. Dette er fordi det har potensiale både som rusmiddel og som «puggedop», og kan forsterke (eller motvirke) virkningen av andre rusmidler.

Ritalin som rusmiddel

Ritalin i terapeutiske doser kan hjelpe pasienter som lider av ADHD med å samle tankene bedre, og sånn sett roe ned forstyrrende tankekjør. Ritalin gir derfor en opplevelse av ro, utholdenhet og økt fokus. Det brukes også i behandling av narkolepsi (sykelig søvnighet) på grunn av den oppkvikkende effekten.

Men dersom Ritalin brukes i større doser enn anbefalt vil den terapeutiske effekten som regel bli dårligere, og effekten minner etter hvert mer om rus. Jo større dose, desto tydeligere kan du forvente at denne forskjellen blir. Dette gjelder uansett om du har ADHD eller ikke.

Rusen kjennetegnes ved at man blir svært energisk, og mange opplever økt selvtillit, økt utholdenhet og økt tankeaktivitet. Hjertet jobber hardere, og pulser øker.

Avhengig av størrelsen på dosen, har Ritalin i form av tabletter en virketid omkring 3-4 timer, mens Ritalin i form av kapsler har en virketid omkring 6-8 timer. Merk at det kan forekomme individuelle forskjeller her.

Ritalin som «puggedop»

På grunn av de prestasjonsfremmende egenskapene har Ritalin en viss utbredelse blant skoleelever og studenter. Men hvor nyttig Ritalin egentlig er som et puggedop, er omdiskutert. På én side opplever noen at Ritalin gir økt energi og utholdenhet, og at dette føles nyttig under lange lese- eller skrivedager. Samtidig opplever mange redusert konsentrasjonsevne, økt tankekjør, i tillegg til mulige fysiske bivirkninger av Ritalin som i seg selv kan være forstyrrende. Ulempene veier med andre ord mer enn fordelene.

Med andre ord, selv om mange føler seg i stand til å jobbe hardere, jobber man ikke nødvendigvis bedre eller smartere – kanskje tvert imot. Her vil også størrelsen på dosen ha betydning, da større doser også øker sannsynligheten for bivirkninger og lignende.

Dosering og overdose

Ritalin doseres individuelt i samråd med lege. Ulike pasientgrupper vil som regel også ha behov for ulike doseringer. Ved fast bruk over tid er det vanlig å øke dosen gradvis, da de fleste vil utvikle en toleranse. Dette betyr at man trenger gradvis større doser for å oppleve lik medisinsk effekt som tidligere. Slike doseøkninger bør kun skje i samråd med legen.

Om du tar større doser enn anbefalt, øker risikoen for bivirkninger og overdosesymptomer. Dette inkluderer kvalme/oppkast, kraftig hjertebank, hodepine, svetting, økt aggresjon, vrangforestillinger, farlig høy puls og hjerterytmeproblemer.

Er du i tvil om du eller en annen har tatt overdose, ta kontakt med helsepersonell; AMK 113, Legevakt 116 117 eller Giftinformasjonen 22 59 13 00!

Bivirkninger og avhengighet

Alle legemidler har bivirkninger, også Ritalin. Noen opplever mange bivirkninger, andre kun noen få eller ingen. Noen opplever kraftige bivirkninger, andre opplever disse i mildere grad.

Vi kan dele bivirkninger i to: Akutte og langsiktige. Begge typer bivirkninger gjelder Ritalin inntatt uten å blande med andre rusgivende stoffer eller legemidler. Blandingsbruk kan gi forsterkede eller mer alvorlige bivirkninger.

Følgende er kun eksempler på bivirkninger, og ikke en uttømmende liste:

Akutte bivirkninger

Vanlige bivirkninger: Høy puls, feber, hodepine, rastløshet, munntørrhet, svimmelhet, skjelving, kvalme, løs mage, tung pust.

Mindre vanlige bivirkninger: Forstoppelse, hevelser i huden, mage- og tarmkatarr, muskelrykninger, blod i urinen.

Langsiktige bivirkninger

Brukt regelmessig over tid, kan enkelte brukere oppleve søvnvansker, aggresjon, angst, depresjon, tretthet, vekttap, ereksjonsproblemer og nedsatt sexlyst.

Avhengighet

Et regelmessig forbruk av Ritalin kan på sikt medføre avhengighet. Dette kjennetegnes f.eks. ved at du opplever problemer med å slutte, og/eller at du opplever fysisk eller psykisk ubehag dersom du ikke tar Ritalin. Om du opplever problemer med å slutte med Ritalin, bør du ta opp dette med legen din. Det er generelt anbefalt å trappe ned eller avslutte behandling med Ritalin under medisinsk oppfølging.

Blod-, spytt- og urinprøver

Bruk av Ritalin kan vanligvis påvises i noen timer med blodprøver (flere timer ved bruk av kapsel), og i 3-4 dager med urinprøver. Påvisningstiden i spyttprøver er omtrent som i blod.

Obs: Når vi oppgir hvor lenge et stoff kan påvises, er tallene alltid veiledende. Det forekommer store individuelle variasjoner.

Bilkjøring og helsekrav til førerkort

Dersom du får Ritalin på resept, har du i prinsippet lov til å kjøre bil samtidig som du bruker medisinen. Forutsetningen er at legen din mener at det generelle helsekravet er oppfylt, og at bruken av legemidler ikke medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Det er ikke fastsatt konkrete grenseverdier for hvor mye Ritalin du kan bruke og samtidig oppfylle helsekravene til førerkort. Derimot kan enkelte grader av ADHD gi begrensninger med tanke på førerrett. Det er legen som vurderer om din medisinbruk og din helsetilstand utgjør en trafikksikkerhetsrisiko eller ikke.

Bruk av Ritalin uten resept og samtidig bilkjøring er ulovlig og straffbart. Straffeutmålingen tar utgangspunkt i en tabell som omregner mengden metylfenidat i blodet til tilsvarende alkoholpromille.

Ritalin og alkohol

Samtidig bruk av Ritalin og alkohol frarådes. Alkohol kan forsterke bivirkninger av Ritalin. Om du likevel velger å bruke begge samtidig, bør du helst holde deg til forsiktige mengder (av begge).

Ritalin, lovverk og resepter

Ritalin er klassifisert som narkotika (som «metylfenidat»). Dette betyr at dersom du ikke har resept, er det straffbart å oppbevare, bruke, selge, eller på andre måter ta imot eller gi bort Ritalin. Ulovlig bruk kan straffes etter Legemiddelloven § 24 og 31, og omsetning kan straffes etter Straffeloven § 231 og 232.

Skal du ut og reise er det derfor viktig at du har papirer på at det er dine medisiner. Snakk med legen din før du ev. skal utenlands. Les mer om legemidler ved utenlandsreise på DMP sine nettsider.