Deksamfetamin (Attentin, Metamina)

Hva er deksamfetamin?

Deksamfetamin er et sentralstimulerende legemiddel. Alle sentralstimulerende stoffer har en oppkvikkende virkning, med en følelse av økt energi. Deksamfetamin er virkestoffet i medisinen Attentin (samt Metamina, som legen må søke godkjenningsfritak for å skrive ut).

Deksamfetamin brukes medisinsk for å lindre symptomer ved ADHD, hovedsakelig hos barn og ungdom. Attentin og Metamina produseres i form av tabletter. Alle legemidler som inneholder deksamfetamin er reseptbelagte medikamenter.

Deksamfetamin finnes også på det illegale markedet. Dette er fordi det har potensiale både som rusmiddel og som «puggedop», og kan forsterke virkningen av andre rusmidler. Stoffet er klassifisert som narkotika og er straffbart å bruke eller besitte uten gyldig resept.

Deksamfetamin som smart drug/«puggedop»

Deksamfetamin brukes også noen ganger av skoleelever og studenter, på grunn av de prestasjonsfremmende egenskapene. Hvor nyttig deksamfetamin egentlig er som et puggedop, er imidlertid omdiskutert. Mange opplever riktignok at deksamfetamin gir økt energi og utholdenhet, noe som f.eks. føles nyttig under lange lese- eller skrivedager. Samtidig opplever mange redusert konsentrasjonsevne, økt tankekjør, i tillegg til mulige fysiske bivirkninger av deksamfetamin som i seg selv kan være forstyrrende.

Med andre ord, selv om mange føler seg i stand til å jobbe hardere, jobber man ikke nødvendigvis bedre eller smartere – kanskje tvert imot. Her vil også størrelsen på dosen ha betydning, da større doser også øker sannsynligheten for bivirkninger og lignende.

Deksamfetamin som rusmiddel

Deksamfetamin i terapeutiske doser hjelper pasienter som lider av ADHD med å fokusere og samle tankene bedre, og derfor også gi en opplevelse av ro. Dersom disse pasientene bruker deksamfetamin i større doser enn anbefalt, vil de kunne oppleve en rus som ligner «vanlig» amfetaminrus. Personer som ikke lider av ADHD, vil kunne oppleve rus av deksamfetamin også ved inntak av mindre doser.

Rusen kjennetegnes ved at man blir svært energisk, og mange opplever økt selvtillit, økt utholdenhet og økt tankeaktivitet. Hjertet jobber hardere, og pulser øker.

Avhengig av størrelsen på dosen, har deksamfetamin en virketid opptil et halvt døgn. Merk at det kan forekomme individuelle forskjeller på dette området.

Dosering og overdose

Deksamfetamin doseres individuelt i samråd med lege. Ulike pasientgrupper vil som regel også ha behov for ulike doseringer. Ved kontinuerlig bruk over tid, er det vanlig å øke dosen gradvis, da de fleste vil utvikle en toleranse. Dette betyr at man trenger større doser for å oppleve lik medisinsk effekt som tidligere. Slike doseøkninger bør kun skje i samråd med legen.

Om man tar større doser enn anbefalt, øker risikoen for bivirkninger og overdosesymptomer. Symptomer på overdose inkluderer kvalme/oppkast, kraftig hjertebank, hodepine, svetting, økt aggresjon, vrangforestillinger, farlig høy puls og hjerterytmeproblemer.

Er du i tvil om du eller en annen har tatt overdose, ta kontakt med helsepersonell; AMK 113, Legevakt 116 117 eller Giftinformasjonen 22 59 13 00!

Bivirkninger og avhengighet

Alle legemidler har bivirkninger, også deksamfetamin. Noen opplever mange bivirkninger, andre kun noen få eller ingen. Noen opplever kraftige bivirkninger, andre opplever disse i mildere grad.

Vi kan dele bivirkninger i to: Akutte og langsiktige. Begge typer bivirkninger gjelder deksamfetamin inntatt uten å blande med andre rusgivende stoffer eller legemidler. Blandingsbruk kan gi alvorlige bivirkninger.

Følgende er kun eksempler på bivirkninger, og ikke en uttømmende liste:

Akutte bivirkninger

Vanlige bivirkninger: Høy puls, brystsmerter, hodepine, rastløshet, munntørrhet, svimmelhet, skjelving, kvalme, løs mage, forstoppelse, tung pust.

Mindre vanlige bivirkninger: Feber, utslett i huden, oppkast, tåkesyn.

Langsiktige bivirkninger

Brukt regelmessig over tid, kan enkelte brukere f.eks. oppleve søvnvansker, aggresjon, angst, depresjon, tretthet, ereksjonsproblemer, nedsatt sexlyst og nedsatt matlyst.

Avhengighet

Et regelmessig forbruk av deksamfetamin kan på sikt medføre avhengighet. Dette kjennetegnes f.eks. ved at du opplever problemer med å slutte, og/eller at du opplever fysisk eller psykisk ubehag dersom du ikke tar deksamfetamin. Om du opplever problemer med å slutte med deksamfetamin, bør du ta opp dette med legen din. Det er generelt anbefalt å trappe ned eller avslutte behandling med deksamfetamin under medisinsk oppfølging.

Blod-, spytt- og urinprøver

Deksamfetamin/amfetamin kan vanligvis spores i blodet i opptil noen døgn etter siste inntak, og mellom noen dager og opptil en uke i urin, avhengig av hvor store mengder det er snakk om. Påvisningstiden for spyttprøver er omtrent som for blod. Når vi oppgir hvor lenge et stoff kan påvises, er tallene alltid veiledende. Det forekommer store individuelle variasjoner.

I enkle urinprøver vil deksamfetamin slå ut som amfetamin, men en laboratorieanalyse vil kunne skille mellom bruk av deksamfetamin og illegal gateamfetamin dersom dette bes om spesifikt (kalt «kiral analyse»). Grunnen til dette er at ved bruk av gateamfetamin vil man også kunne finne spor av levoamfetamin i urinen, noe som ikke er tilfellet ved bruk av kun deksamfetamin.

Så vidt vi kjenner til er det ingen laboratorier i Norge som kan skille mellom bruk av lisdeksamfetamin og deksamfetamin.

Når det gjelder trafikkontroller, er det slik at man vanligvis tar en spyttprøve for å se om det er amfetamin i spyttet. Hvis det er det, blir det tatt en blodprøve for å sjekke mengden stoff i blodet. Deretter regnes det om til promille. Dette kan du lese mer om på våre sider «bilkjøring og trafikk»

Bilkjøring og helsekrav til førerkort

Dersom du får deksamfetamin på resept, har du i prinsippet lov til å kjøre bil samtidig som du bruker medisinen. Det er ikke fastsatt konkrete grenseverdier for hvor mye deksamfetamin du kan bruke og samtidig oppfylle helsekravene til førerkort. Derimot kan enkelte grader av ADHD gi begrensninger med tanke på førerrett. Det er legen som vurderer om din medisinbruk og ditt sykdomsbilde utgjør en trafikksikkerhetsrisiko eller ikke.

Deksamfetamin og alkohol

Samtidig bruk av deksamfetamin og alkohol frarådes. Alkohol kan forsterke bivirkninger av deksamfetamin, som i ytterste konsekvens kan være alvorlig. Dette er riktignok et spørsmål om mengde og toleranse, men helst skal denne kombinasjonen unngås.

Deksamfetamin, lovverk og resepter

Deksamfetamin er narkotikaklassifisert. Dette betyr at dersom du ikke har resept, er det straffbart å oppbevare, bruke, selge, eller på andre måter ta imot eller gi bort deksamfetamin. Ulovlig bruk kan straffes etter Legemiddelloven og omsetning kan straffes etter Straffeloven.

Skal du ut og reise er det derfor viktig at du har papirer på at det er dine medisiner du har med deg. Snakk derfor med legen din før du ev. skal utenlands.

Ulike former for amfetamin – hva er forskjellen?

Mange kjenner til betegnelsen «amfetamin», men utover dette kan man også skille mellom racemisk amfetamin, levoamfetamin, deksamfetamin og lisdeksamfetamin, samt «gateamfetamin». For å forklare forskjellen er vi nødt til å bli litt tekniske, men vi skal forsøke å legge det frem det så enkelt som mulig.

Først et sentralt begrep, isomer: To kjemiske forbindelser er isomere hvis de har samme molekylformel, men ulike kjemiske egenskaper. En spesiell type isomer er stereoisomeri:  Dette er forbindelser har samme strukturformel, men forskjellige plasseringer av atomgruppene i rommet (de kan være speilvendte varianter av hverandre).

Akkurat dette er tilfellet for amfetamin, hvor det finnes to ulike stereoisomere forbindelser; levoamfetamin og deksamfetamin. Av disse to er deksamfetamin mest potent. Deksamfetamin omtales noen ganger som «dekstroamfetamin» eller «dextroamfetamin». Dette er helt synonyme begreper.

Lisdeksamfetamin er et såkalt «prodrug», det vil si et inaktivt virkestoff som omdannes til et aktivt virkestoff (deksamfetamin) i kroppen etter inntak. Selv om lisdeksamfetamin altså er et inaktivt stoff i seg selv, er det særlig to grunner til at man noen ganger skriver ut lisdeksamfetamin fremfor deksamfetamin: (1) Fordi opptaket fra tarmen over i blodet skjer raskere for lisdeksamfetamin sammenlignet med deksamfetamin, og (2) fordi lisdeksamfetamin har et mindre potensiale for sprøytemisbruk sammenlignet med deksamfetamin.

Racemisk amfetamin er en blanding av tilnærmet like mengder levo- og deksamfetamin. Den amfetaminen man kjøper på det illegale markedet, «gateamfetamin», er racemisk amfetamin, men er som regel utblandet med andre stoffer.

Noen ganger er gateamfetamin egentlig metamfetamin, eller en blanding av amfetamin og metamfetamin. Metamfetamin har lignende virkning som amfetamin, men er noe sterkere. Noe av metamfetaminet vil dessuten omdannes til amfetamin i kroppen, slik at det kan gi en litt lengre rus enn amfetamin.