Tvangsbehandling av rusmiddelavhengige

Mange pårørende kontakter oss og lurer på om behandling eller innleggelse ved tvang kan være en god løsning, og hvordan de eventuelt skal gå frem. Her kan du lese mer om hvordan du går frem om du lurer på om tvangsbehandling er nødvendig.

 

 

Å være glad i noen med rusproblemer medfører gjerne mye bekymring, sorg og stress. Det kan påvirke livssituasjonen til de pårørende så sterkt at de etterhvert kan tenke at behandling under tvang er den beste løsningen. Her finner du en kort fremstilling av muligheter og prosedyrer for tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige.

I Norge finnes det to muligheter for behandling ved tvang; Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven), kapittel 10.
Vi vil ta for oss den siste da det er den mest aktuelle når det gjelder rusmiddelavhengige uten fastsatt psykisk diagnose.

Når det gjelder tilbakeholdelse på institusjon av gravide rusmisbrukere (§ 10-3) og tilbakeholdelse på institusjon på grunnlag av eget samtykke (§ 10-4), kan lovteksten leses i Lovdata. Disse paragrafene gjennomgås ikke i detalj her, da det er sjeldent at vi mottar henvendelser som handler om dette.

Dersom du ønsker å legge inn en person under tvang, er det viktig at du som pårørende har en realistisk forventning til hva som vil komme ut av dette. Først og fremst er det ingen garanti for at anmodningen faktisk innvilges, og det er heller ingen garanti for at en eventuell tvangsinnleggelse vil medføre noen varig endring hva gjelder vedkommendes rusbruk etter behandling.

For at det skal skje noen varig endring, må vedkommende selv anerkjenne behovet for en slik endring, og aktivt jobbe med dette målet selv. Derfor kan en tvangsinnleggelse kanskje først og fremst være aktuelt for å avverge en akutt krisesituasjon, i større grad enn å tjene som et vendepunkt for vedkommende.

 

Hvordan går jeg frem om jeg er pårørende og ønsker en vurdering på om tvangsbehandling er nødvendig?

  1. Pårørende melder bekymring til kommunen/sosialtjenesten/NAV.
  2. Kommunen/sosialtjenesten/NAV setter i gang undersøkelser for å utrede om tvangstiltak er nødvendig. Loven sier at tvangstiltak kan være tilbakeholdelse i institusjon mot sin vilje i opptil tre måneder.
  3. Pårørende skal ha tilbakemelding så snart undersøkelsene er ferdig.
  4. Dersom undersøkelsene tilsier at tvangstiltak er nødvendig kan kommunen/sosialtjenesten/NAV fatte et midlertidig vedtak og plassere rusbruker i egnet institusjon umiddelbart. Det midlertidige vedtaket skal så sendes til fylkesnemnda innen to uker. Fylkesnemnda bestemmer da om vedtaket skal gjøres endelig. Hvis kommunen/sosialtjenesten/NAV ikke får medhold av fylkesnemnda faller vedtaket bort. Det er vanlig at fylkesnemnda innhenter uttalelser fra helsepersonell (fastlege/kommuneoverlege) når de gjør sin vurdering, hvis ikke NAV har vedlagt dette i sitt midlertidige vedtak.

 

Velkommen til RUSinfo!

Vi har tekniske problemer med spørsmålstjenesten. Spørsmål sendt inn etter 29.04 kan ha blitt borte, og vi ber deg sende inn på nytt. Vi beklager ulempen, og jobber med å rette feilen snarest. 

HAP-app: Det har vist seg at appen trenger full oppgradering for å virke som den skal i iOS. Vi har funnet et firma som vil jobbe med oppgraderingen, men det kan ta litt tid og vi beklager til alle som savner appen!