Kort sagt var grunntanken å undersøke hvordan vi kan innføre avkriminalisering i Norge. Dette skulle i hovedsak føre til at reaksjoner på bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ble overført fra kriminal- til helseomsorgen.
Utvalget besto av en rekke representanter med ulike bakgrunner, og både fagmiljøer og brukerorganisasjoner var involvert.
Arbeidet resulterte i NOU 2019: 26
Dette er en omfattende utredning som ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i 2019. Vi kan umulig gjengi dette innholdet i sin helhet, men noen viktige hovedpunkter inkluderer:
- Forslag om å endre Legemiddelloven § 31 (annet ledd), hvor setningen «Besittelse og bruk av narkotika, jf. § 24 første ledd, og (…)» fjernes
- Forslag om å legge til et tredje ledd til Straffeloven § 231, som innebærer at loven ikke kan anvendes ved erverv og besittelse av narkotika til eget bruk
- Forslag til konkrete grenseverdier for besittelse av «mindre mengder» narkotika til eget bruk
- Forslag til endring av Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, hvor kommuner i Norge skal tilby en rådgivende enhet for narkotikasaker
- Forslag til endring/utvidelse av Politiloven 9, som omfatter politiets rett til visitasjon, testing av narkotikapåvirkning, samt å pålegge oppmøteplikt ved rådgivende enhet
Da regjeringen mottok Rusreformutvalgets forslag, foretok de enkelte endringer. Først og fremst strammet regjeringen inn hvilke grenseverdier som skulle gjelde for besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.
Regjeringen foreslo to ulike sett grenseverdier;
- Ett sett grenseverdier hvor besittelse ikke vil medføre straff dersom mengden er under de aktuelle grensene
- Ett annet (og noe høyere) sett grenseverdier hvor besittelse som hovedregel møtes med påtaleunnlatelse, men hvor brukeren likevel kan pålegges oppmøte ved rådgivende enhet.
Det er opp til stortinget å bestemme
Regjeringen leverte sitt reviderte forslag til rusreform til stortinget. Det er stortinget som vedtar (eller avslår) regjeringens forslag til lovendringer. Et flertall ved stortinget stemte imot rusreformen slik regjeringen foreslo den.
Det var riktignok en generell enighet om at tunge misbrukere skal møtes med hjelp heller en straff – men at reformen ikke skal gjelde for alle, eller «lettere» rekreasjonsbrukere.
I skrivende stund er det ennå uavklart konkret hvilke lovendringer stortinget vil innføre, samt når og hvordan dette vil foregå.