Rusreform og ruspolitikk

Ja. I 2025 har Regjeringen Støre presentert sine forslag for å endre landets ruspolitikk. Den planlagte rusreformen heter «Forebyggings- og behandlingsreformen», og er presentert i to deler.

Del 1 omhandler endringer for helsefeltet og ble presentert av helseminister Jan Christian Vestre (Ap) og daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) 25. oktober 2024.

Del 2 omhandler endringer foreslått for justisfeltet (lov og rett) og ble presentert av justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) 10. april 2025.

Regjeringen vil nå utarbeide et konkret lovforslag basert på endringene som er foreslått.

NB! Siden Senterpartiet (Sp) i januar 2025 trakk seg ut av regjeringssamarbeidet med Arbeiderpartiet (Ap), er reformens del 2 utformet og presentert av Ap-regjeringen.

Forslagene i Del 1 inkluderer blant annet:

• Innføre årlig helsekontroll hos fastlege og fritak for egenandel for personer med ruslidelser.
• Bygge ut basistjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i alle helseforetak.
• Utrede et nasjonalt monitoreringssystem for rusmiddelsituasjonen.
• Gjøre det lettere for kommuner å etablere brukerrom ved behov.
• Opprette en handlingsplan for å forebygge overdoser av ulovlige rusmidler, avhengighetsskapende legemidler og alkohol.

Forslagene i Del 2 vil blant annet medføre at:

• Bruk og besittelse av narkotika forblir straffbart.
• En egen bestemmelse i legemiddelloven vil kriminalisere bruk og besittelse av narkotika for håndtering av mindre alvorlige tilfeller.
• Personer med et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem (som hovedregel) ikke skal straffes for bruk og besittelse. Dette skal vurderes individuelt av politiet.
• Politiet vil kunne utføre rusmiddeltesting i narkotikasaker, primært via bruk av spyttprøver.
• Ungdom som tas for bruk og besittelse av mindre mengder (som hovedregel) skal få en betinget påtaleunnlatelse med krav om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker.

Reaksjonene viser at mange er kritiske til forslaget, blant annet fordi lanseringen har vært forsinket og utsatt ved flere anledninger siden 2021. Flere av kritikerne mener at prosessen har tatt for lang tid og at det endelige reformforslaget er utilstrekkelig.

Reformen har møtt kritikk fra flere brukerorganisasjoner, som påpeker at fagfolk på rusfeltet fraråder bruk av straff og tvangsmidler som virkemidler i rusforebyggende arbeid.

Regjeringen ønsker å lovfeste politiets omstridte «Tegn og symptomer»-metode for å avdekke bruk. Denne har vært kritisert fra flere hold, blant annet av fagfolk ved Politihøgskolen (PHS).

Partiene som ønsker en mer mykere linje i ruspolitikken (bl.a. Venstre, MdG og Høyre) er kritiske til at regjeringen ikke ønsker avkriminalisering. Flere representanter mener at regjeringen ikke har fulgt opp sin ambisjon om å gå fra straff til hjelp for brukerne.

Forslaget har også møtt kritikk fra tidligere justisminister Mehl (Sp), som ønsker hardere straffer.

Reformforslaget har fått positiv tilbakemelding fra KrF-leder Dag Ulstein som deler regjeringens syn om at narkotika fortsatt skal være ulovlig, og at politiet skal kunne hente inn spyttprøver. Paraplyorganisasjonen Actis (rusfeltets samarbeidsorgan) har også uttrykt støtte til forslaget.

Den behandles videre.

Regjeringen Støre (Ap) har nå presentert sitt utkast til en ny rusreform. Skal forslaget bli innført, må regjeringen lage et konkret lovforslag som vil inneholde detaljer om endringene i lovverket.

Dette lovforslaget sendes så til Stortinget for behandling, der forslaget diskuteres og stemmes over. Om rusreformen skal bli vedtatt som lov må et flertall av representantene stemme for lovforslaget. Nå er det altså opp til Stortinget om den nye rusreformen vil innføres.

Om reformen vil bli vedtatt eller ikke er usikkert. Etter at forrige rusreform-forslag falt i 2021, er det nå uklart om dette forslaget vil få flertall eller ikke. Ruspolitikk er et felt med mye uenighet.

Denne siden vil oppdateres så snart det kommer ny informasjon om utviklingen!

Solberg-regjeringens forslag gikk ut på at brukere skulle slippe straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, også kjent som en avkriminalisering.

I 2018 la regjeringen Solberg frem sitt forslag for en ny og stor reform på rusfeltet, ofte omtalt som Rusreformen. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget i 2021 og ble derfor ikke gjennomført.

Om denne rusreformen ble gjennomført ville bruk og besittelse av narkotika forblitt ulovlig, men ikke straffbart. Politiet ville fortsatt beslaglagt ulovlige rusmidler, men i stedet for straff ville reaksjonen ha blitt at man måtte delta på et møte med en rådgivende enhet i kommunen.

Mange politiske partier støttet forslaget, men partiene med flest representanter på Stortinget var negative. Rusreformen ble lagt frem for Stortinget i juni 2021, og nedstemt med 56,2 prosent etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot forslaget.

Ja, noe. Prosessen rundt regjeringen Solbergs forslag om rusreform (nedstemt i 2021) førte til at enkelte endringer i norsk ruspolitikk ble gjennomført.

Blant annet:

* I 2021 instruerte Riksadvokaten politiet om at tvangsmidler som husransakelse, urinprøver og beslag av mobiltelefon ikke er lovlig praksis i saker som kun omhandler bruk av narkotika. Dette medførte en brå nedgang i antall saker med nordmenn som straffes for bruk av ulovlige rusmidler.

* I 2022 konkluderte Høyesterett med at rusavhengige ikke skal risikere straff for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Domstolen viste til at de politiske partiene på Stortinget var enige om at rusavhengige ikke skal straffes for besittelse til eget bruk, selv om de ikke var blitt enige om en lovendring. Dermed skiller dagens lovverk nå mellom brukere som skal straffes og rusavhengige brukerne som ikke skal straffes, selv om kriteriene forblir uklare.

* Etter dommen fra Høyesterett i 2022 instruerte Riksadvokaten med nye retningslinjer for politiets behandling av rusavhengige personers befatning med narkotika til eget bruk.

* I mai 2023 nedsatte Støre-regjeringen et utvalg (Rushåndhevingsutvalget) som skulle ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og se på hvordan det kan sikres at rusavhengige skal få hjelp fremfor straff.

Utvalget la frem sin utredning 18. juni 2024, som en del av grunnlaget for Støre-regjeringens arbeid med forslaget til ny rusreform (presentert i april 2025).

Avkriminalisering betyr at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke skal straffes. Stoffer som defineres som narkotika vil fortsatt være ulovlige, og det vil være straffbart å selge og produsere dem, i tillegg til å oppbevare større mengder. Det finnes ulike modeller for hvordan avkriminalisering kan praktiseres.

Avkriminalisering fjerner straff for brukere, samtidig som narkotika forblir forbudt i samfunnet.

Legalisering betyr at lovforbudet fjernes så det aktuelle rusmiddelet vil reguleres i et lovlig marked, i likhet med måten alkohol reguleres i dag. Også her finnes det mange mulige modeller, som kan variere fra en streng  form for regulering med mange restriksjoner (som aldersgrenser, kvoter og lignende) til friere modeller der kjøp og salg ikke reguleres i særlig grad.

Legalisering medfører ikke bare at brukere slipper straff, men at det innføres nye regelverk for hvordan rusmidler kan produseres og selges på lovlig vis.

Du kan lese mer om dette på vår side «Avkriminalisering eller legalisering?«

Nei. All befatning med ulovlige rusmidler (narkotika) er stadig straffbart i Norge.

Du kan lese mer om dette på våre hjemmesider.

Hva som vil skje dersom du blir tatt for besittelse vil variere ut fra flere faktorer som hvilken mengde, type stoff, din tidligere straffehistorikk og en rekke andre faktorer.

* Om politiet oppdager ulovlige rusmidler vil disse alltid bli beslaglagt.

* Blir du tatt for bruk og besittelse av små mengder narkotika til egen bruk, vil dette kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, ifølge Legemiddelloven § 31. I mindre saker vil man som regel få en bot.

* Hvis du har førerkort og det vurderes at din rusbruk gir en økt trafikksikkerhetsrisiko, kan førerkortet beslaglegges med krav om at du mån dokumentere seks måneders rusfrihet ved egnede prøver (Førerkortgruppe 1) eller tre års rusfrihet (Førerkortgruppe 3) for å få førerretten tilbake.

* Om det mistenkes at du har produsert, smuglet, drevet med salg eller oppbevart større mengder ulovlige rusmidler, kan du dømmes etter straffelovens § 231 og § 232 som kan straffes med fengsel i inntil 10 år. I de mest alvorlige tilfellene (med særdeles skjerpende omstendigheter) kan man dømmes til fengsel i 21(!) år.

Nei. I Norge sluttet politiet å bruke narkotikahunder for å kontrollere på skoler i 2021. Derfor er det lite som tyder på at dette vil skje, selv om politikere fra enkelte partier ønsker at praksisen skal fortsette.

NRK skriver at Politidirektoratet har bestemt at politiet ikke lenger skal kontrollere skoler med narkotikahund, siden dette påvirker læringsmiljøet negativt og fører til stigmatisering av enkeltelever. Politidirektoratet har kommet frem til at de negative konsekvensene er større enn de positive.