Rusreform og ruspolitikk

Del 1 av Regjeringen Støres forslag til rusreform ble presentert 25. oktober 2024. Denne har fått navnet «Forebyggings- og behandlingsreformen».

Da reformen ble lansert hadde den blitt utsatt flere ganger i løpet av årene som gikk etter at forrige forslag ble nedstemt i 2021. Ifølge helseminister Jan Christian Vestre vil regjeringen sørge for at alle som sliter med rusbruk skal få hjelp, men at narkotikabruk skal forbli straffbart.

Reformforslaget har blitt møtt med krass kritikk fra store deler av rusfeltet, brukerne og de politiske partiene som står i opposisjon til regjeringspartiene.

Så langt er kun reformens første del lansert, og det er varslet at del to vil legges frem før påsken 2025. I reformens andre del kommer regjeringen til å foreslå endringer i straffeloven, straffeprosessloven og andre regelverk.

I 2018 la regjeringen Solberg frem et politisk forslag om rusreform, ofte omtalt som Rusreformen. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget i 2021 og ble derfor ikke gjennomført.

Regjeringen Solbergs forslag gikk ut på at brukere skulle slippe straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, også kjent som en avkriminalisering. 

Om denne rusreformen ble gjennomført ville bruk og besittelse av narkotika forblitt ulovlig, men ikke straffbart. Politiet ville fortsatt beslaglagt ulovlige rusmidler, men i stedet for straff ville reaksjonen på slike lovbrudd blitt at man måtte delta på et møte med en rådgivende enhet i kommunen med kompetanse på rus.

Mange politiske partier støttet forslaget, men partiene med flest representanter på Stortinget var kritiske. I juni 2021 ble forslaget lagt frem og nedstemt med 56,2 prosent, etter at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot.

Avkriminalisering betyr at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke skal straffes. Stoffer som defineres som narkotika vil fortsatt være ulovlige, og det vil være straffbart å selge og produsere dem, i tillegg til å oppbevare større mengder. Det finnes mange ulike modeller for hvordan avkriminalisering kan praktiseres.

Legalisering betyr at lovforbudet fjernes så det aktuelle rusmiddelet vil reguleres i et lovlig marked, i likhet med måten alkohol reguleres i dag. Også her finnes det mange mulige modeller, som kan variere fra en streng  form for regulering med mange restriksjoner (som aldersgrenser, kvoter og lignende) til friere modeller der kjøp og salg ikke reguleres i særlig grad.

Du kan lese mer om dette på vår side «Avkriminalisering eller legalisering?«

I tillegg til at regjeringen Støres forslag til forebyggings- og behandlingsreform nylig ble presentert, har prosessen rundt regjeringen Solbergs forslag om rusreform (nedstemt i 2021) medført at det har blitt gjennomført enkelte endringer i norsk ruspolitikk de siste årene. Blant annet:

* I 2021 instruerte Riksadvokaten politiet om at tvangsmidler som husransakelse, urinprøver og beslag av mobiltelefon ikke er lovlig praksis i saker som kun omhandler narkotikabruk. I ettertid har det vært en brå nedgang i antall saker med nordmenn som straffes for bruk av ulovlige rusmidler.

* I 2022 konkluderte Høyesterett med at rusavhengige skal kunne oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk uten å risikere straff. Bakgrunnen var at de politiske partiene er enige om at rusavhengige ikke bør straffes for besittelse av rusmidler til eget bruk, selv om Stortinget ikke har blitt enige om en lovendring. Likevel forblir det utfordrende å fastslå hvordan man sikkert skal kunne vurdere hvilke av brukerne som er rusavhengige, og hvilke som ikke er det.

* Etter dommen fra Høyesterett i 2022 har Riksadvokaten gitt nye retningslinjer for politiets behandling av saker som gjelder rusavhengige personers befatning med narkotika til eget bruk.

* I mai 2023 nedsatte Støre-regjeringen et utvalg (Rushåndhevingsutvalget) som skulle ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og se på hvordan det kan sikres at rusavhengige skal få hjelp fremfor straff. Utvalget skulle også vurdere hvordan politiet kan forebygge bruk av narkotika på bedre vis.

Utvalget la frem sin utredning 18. juni 2024. I tiden fremover vil Støre-regjeringen vurdere om utredningen (og responsen den har fått fra andre) skal legge grunnlaget for nye lovendringer.

Nei. All befatning med ulovlige rusmidler (narkotika) er stadig straffbart i Norge. Du kan lese mer om dette på våre hjemmesider.

Hva som vil skje dersom du blir tatt for besittelse vil variere ut fra flere faktorer som hvilken mengde, type stoff, din tidligere straffehistorikk og en rekke andre faktorer.

* Om politiet oppdager ulovlige rusmidler vil disse alltid bli beslaglagt.

* Blir du tatt for bruk og besittelse av små mengder narkotika til egen bruk, vil dette kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, ifølge Legemiddelloven § 31. I mindre saker vil man som regel få en bot.

* Hvis du har førerkort og det vurderes at din rusbruk gir en økt trafikksikkerhetsrisiko, kan førerkortet beslaglegges med krav om at du mån dokumentere seks måneders rusfrihet ved egnede prøver (Førerkortgruppe 1) eller tre års rusfrihet (Førerkortgruppe 3) for å få førerretten tilbake.

* Om det mistenkes at du har produsert, smuglet, drevet med salg eller oppbevart større mengder ulovlige rusmidler, kan du dømmes etter straffelovens § 231 og § 232 som kan straffes med fengsel i inntil 10 år. I de mest alvorlige tilfellene (med særdeles skjerpende omstendigheter) kan man dømmes til fengsel i 21(!) år.

I Norge sluttet politiet å bruke narkotikahunder for å kontrollere på skoler i 2021. Derfor er det lite som tyder på at dette vil skje, selv om politikere fra enkelte partier ønsker at praksisen skal fortsette.

NRK skriver at Politidirektoratet har bestemt at politiet ikke lenger skal kontrollere skoler med narkotikahund, siden dette påvirker læringsmiljøet negativt og fører til stigmatisering av enkeltelever. Politidirektoratet har kommet frem til at de negative konsekvensene er større enn de positive.