Kjæresten min har en datter på 33 som pleide å røyke hasj i tenårene. Hun ble den gang utagerende, vill og veldig krevende. Nå er det 10-12 år siden hun sluttet, men hun er veldig umoden, flyr fort i taket av motstand, tror alle er ute etter å krenke henne, dikter opp sider ved meg som jeg ikke har, men som gir henne grunn til å gi meg en kald skulder etc. Hun prøver å være blid og hyggelig, men det skal så utrolig lite til før hun knekker sammen og tror alle er imot henne. Ingen i familien klarer å ha et avslappet forhold til henne, hun skyver dem vekk selv om hun tror det er motsatt; At alle skyver henne vekk. Å ta imot kritikk virker umulig for henne, da går hun totalt i forsvar. Kan denne oppførselen komme av at hjernen hennes har blitt skada av mye hasj i tidlig tenår? Og hvordan takler kjæresten min og jeg dette? Vi bor en times kjøring unna, så vi møtes ikke daglig. Det er hennes vakling mellom nøytralitet og en kald skulder overfor meg som er vanskelig, og den fullstendige mangelen på evnen til av og til å måtte justere litt på sin innstilling overfor andre. Hun har en datter på 15 som vi ønsker å ha et godt forhold til, så å ta helt avstand til henne vil vi ikke.