Vår datter på 35 år bruker kokain – hvordan kan vi som foreldre gå frem?

Vi har nettopp fått vite av vår datter på 35 år med ny samboer bruker kokain. Både i helger og den tiden de ikke har barna hos seg (har delt omsorg med faren til barna). Hvordan kan vi som foreldre gå frem – både med tanke på at vi nå har fått vite dette (via en som har vært sammen med dem en hel helg og har sett dette), og med tanke på omsorgen for barna som vi nå frykter for. Barna er 5 og 6 år. Begge voksne er i fullt arbeid.

mann/gutt |
56 år |
viken

  Rusinfo svarer:

Det kan være vanskelig å vite hva som er det riktige å gjøre når man får vite at sitt eget barn ruser seg – og særlig når det er små barn involvert.

Vi vil først og fremst anbefale dere å ta opp dette med datteren deres. Det kan oppleves som en ubehagelig samtale å ta, både for rusbrukeren og de pårørende. Men, at andre viser bekymring over rusbruk, kan være ett skritt i retning for at de skal erkjenne sitt rusmisbruk.

Nettopp fordi det er en ubehagelig samtale å ta, anbefaler vi at dere setter dere ned og tenker gjennom hva dere ønsker å formidle. Vi anbefaler å prøve og snakke i jeg-form og si ting som: «Jeg er bekymret for ditt rusbruk». Det kan oppleves mindre invaderende og konfronterende, enn å snakke i du-form. Vi anbefaler også å ta samtalen når datteren din ikke er ruset. Noen ganger kan det hjelpe at det er en anledning der dere ikke ser hverandre inn i øynene. En gåtur, i bilen, eller mens dere lager mat. Ha gjerne en innstilling om å forstå istedenfor å overbevise. Spør spørsmål som hjelper dere å forstå hvilken situasjon datteren deres er i, hva hun tenker om rusmiddelbruk generelt, og eget rusbruk spesielt. I lenken under svaret finner du forslag om hvordan snakke med en om rusproblemer under «Bekymret for noen»

Dersom hun innrømmer å ha et problem, og ønsker hjelp, fins det mange hjelpetilbud. Første steg er ofte å kontakte fastlege eller ruskonsulent, for samtale og henvisning til videre behandling. Det finnes hovedsakelig tre former for rusbehandling i Norge; (1) poliklinisk utredning, dvs. regelmessige samtaler med en spesialist; (2) akutt avrusning, dvs. en kortvarig innleggelse hvor du får rusen ut av kroppen under oppsyn; og (3) innleggelse ved en klinikk over lengre tid, som et mer omfattende behandlingsopphold. I tillegg til disse finnes det f.eks. også anonyme selvhjelpsgrupper (som NA), psykologhjelp generelt og lignende. På hjemmesiden til HelseNorge kan dere lese om typiske forløp ved rusproblemer, og her kan dere også se oversikt over offentlige hjelpetilbud.

Vil hun ikke innrømme problemet eller ta imot hjelp, er det viktig å tenke på barnas beste. Hvis dere er i tvil om rusbruken hennes går ut over barna, kan dere ta en uformell telefon til barneverntjenesten for å diskutere saken. Husk at barn ofte får med seg mer enn det man tror.

Har dere behov for å snakke om deres situasjon finnes det flere pårørendetilbud, og dere finner en oversikt på HelseNorge. Dere er også velkommen til å ringe eller chatte med oss.

 

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.

Velkommen til RUSinfo!

HAP-app: Det har vist seg at appen trenger full oppgradering for å virke som den skal i iOS. Vi har funnet et firma som vil jobbe med oppgraderingen, men det kan ta litt tid og vi beklager til alle som savner appen