Nå skjer det mye i livet ditt. I møte med andre kan det oppleves som at verden har stått stille. Det kan ta tid å etablere et nytt nettverk
I perioder er det normalt å føle seg usikker og alene. Det gjelder å starte i en ende, du vil uansett treffe flere mennesker på din vei.
Spør deg selv:
• Har jeg familie eller slekt jeg kan besøke?
• Er det noen jeg kan spørre om å stille opp for meg en periode?
• Er det venner fra barndommen jeg kan kontakte?
• Hvem bør jeg avvise?
• Hvilke fritidsaktiviteter kan jeg starte med? (Se kapittel 8, Fritid)
Mange beskriver det å skaffe nye venner som det mest krevende med å bli rusfri. En liten trøst kan være at det er flere som må etablere nye nettverk i løpet av livet. Det kan være gjennom studier, familieetablering eller jobb.
Dette kan du gjøre:
• Når du møter noen du liker; spør om dere skal finne på noe
• Lag et nettverkskart. Det kan vise deg hvem du kan bruke mer eller mindre tid sammen med.
Nettverkskart
Her kan du treffe nye venner:
• Arbeid og skole
• Fritid
• Gjennom andre venner
• Gjennom partner
• Gjennom barn
• Naboer
• Treffpunkt for innflyttere
• I behandling
Vær ærlig med deg selv. Kan du snakke med personer som ruser seg, eller bør du avvise dem? Mange beskriver en spontanitet, som gjør at de plutselig tar følge og på ett eller annet tidspunkt ruser seg.
Noen har behov for å kontakte venner og gi beskjed om at de ikke bør ha kontakt. Andre unngår personene, eller lar være å svare når de blir kontaktet. Du må kjenne etter hva som er best for deg. Husk at du inspirerer andre til å bli rusfri, kanskje dere møtes igjen en dag som rusfrie?
Dette kan du gjøre:
• Sosiale media: Bør du slette kontoen og starte opp en ny, eller ta vekk noen venner?
• Rollespill eller se for deg situasjoner der du sier: «nei takk»
• Bytt telefonnummer. Da slipper du å avvise og få russug
• Bytt bolig om du får mye uønsket besøk eller har flere naboer som ruser seg
Familien din har kanskje i lang tid forholdt seg til deg med ditt rusmisbruk. De må derfor over tid se at du har endret deg. Er du heldig vil det igjen endre deres forhold til deg. Familie ønsker ofte å bli involvert. Pårørende er bekymret og ønsker å høre hvordan du har det og hva du driver med. Helsetjenesten har generell veiledningsplikt overfor pårørende. Du kan også oppheve hele eller deler av taushetsplikten.
Noen har lite eller ingen familie. Ta kontakt med ansatte i hjelpeapparatet.
Si det som det er. Kanskje du kan få hjelp til å finne en god løsning.
Alle familier har utfordringer. Kanskje det har hendt ting i din familie som er vanskelig. Det er muligheter selv med et anstrengt familieforhold. Husk også å ta hensyn til deg selv slik at du klarer å holde deg rusfri. Pårørende har også rett på behandling. For noen er det avlastende at familien også får hjelp.
Spør deg selv:
• Hvordan kan jeg på en ok måte forholde meg til familien?
• Kan jeg være åpen med min familie om hvordan jeg har det?
• Hva kan jeg la ligge for husfredens skyld?
• Hva kan jeg absolutt ikke godta?
• Er noen i min familie rusavhengig? Hvordan skal jeg forholde meg?
• Hva er positivt i min familie?
Dette kan du gjøre:
• Mange behandlingssteder tilbyr familiesamtaler
• Fastlegen kan henvise til pårørendebehandling
• Informer din familie om at det finnes pårørendeorganisasjoner
• Spør familien om de for en periode kan gi deg ekstra støtte
• Søk råd hos andre før du tar opp vanskelige ting
• Er forholdet veldig vanskelig? Søk hjelp!
Barn som pårørende
Hva er barnets beste? Barn har egne rettigheter. Hjelpeapparatet skal bidra til å dekke barns behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Det skal være egen barneansvarlig i rusbehandling, psykiatrisk sykehus, somatisk sykehus, fengsler, friomsorgskontor og noen kommuner. Det finnes flere tilbud som kan hjelpe dere som familie.
Dette kan du gjøre:
• Unngå å holde dine rusproblemer hemmelig. (Referanser 14)
• Snakk med barnet ditt om det som skjer (tilpasset alder).(Referanser 14)
• Finn en støtteperson for barnet. (Referanser 14)
• Barne- og familieavdelinger i kommunen tilbyr veiledning
• Barnevern har for sin målgruppe tilbud som kan hjelpe familien: avlastningstiltak i hjemmet, støttesamtaler, økonomisk støtte, kursing, samarbeid med helsetjenesten, skoleverk, PPT m.fl. Kravet er at det er vurdert av barnevernet at barnet trenger støtte.
• Fastlege kan henvise til BUP – Barne- og ungdomspsykiatrisk
• Har du mistet omsorg for barn? Familievernkontor har samtaletilbud om dette temaet
Samliv
Negative opplevelser i oppvekst eller i rusmiljø fører ofte til at du får utfordringer i nære relasjoner. Det kan oppleves skummelt å knytte seg til andre mennesker. Snakk om det! Husk at «andre» også har utfordringer i sine forhold. Mennesker som lever sammen må bli enige om ulike valg i hverdagen. Det går også an at man blir enige om å være uenige.
Er dere begge er rusavhengige, er det lurt å ha hver deres kontaktperson, ansvarsgruppe og individuell plan. Dere kan godt delta i hverandres møter ved behov. Har en av dere tilbakefall, bør den andre fokusere mest mulig på sitt eget liv. Det er lurt at dere har snakket om dette på forhand. Bor det barn hos dere, må det umiddelbart stilles krav om rusfrihet eller at personen flytter ut. På lang sikt er dette også det beste for den som ruser seg.
Dette kan du gjøre:
• Vær ærlig og åpen med partner om hvordan du har det
• Kom med forslag til hvordan dere kan løse utfordringer
• Etterspør veiledning av kontaktperson i hjelpeapparatet
• Snakk med venner og spør hvordan de løser det
• Bruk familievernkontoret
Mange føler de har lite å snakke om. Det har gått mest i rusprat. Småprat er prat for pratens del og kan ha lite innhold. Det kan derfor oppleves meningsløst. Mange småprater før de snakker om mer alvorlige tema.
Dette kan du gjøre:
• Øvelse gjør mester. Det er lurt å være forberedt
• Tenk ut på forhånd hva du kan snakke om. F.eks. hva skjer i nærmiljøet, fotball, nyhetene og været
• Du kan også ta utgangspunkt i det stedet dere skal møtes
• Det er lettere å snakke om dere er i aktivitet
• Prøv å kommentere mer enn du stiller spørsmål
• NB! Det er ikke bare du som har ansvar for å holde samtalen i gang
Pårørende:
• Fastlege henviser til pårørendebehandling
• Fastlege henviser til veiledning hos barne- og ungdomspsykiatrisk
• NKS – Pårørendesenter: 22 92 00 00
• LMS –Lærings- og mestringssenteret
• AL-Anon familiegrupper: 483 05 999
• BAR – Barn av rusmisbrukere: 47 97 75 65
• Barnas jurist: 22 41 22 40
Brukere:
• VFB – hefter for barn som har foreldre som er rusavhengig
• NA – Anonyme narkomane: 905 29 359
• AA – Anonyme alkoholikere: 911 77 770
• Røde kors – Besøksvenn
• Røde kors – Ferie for alle
• Bufdir – Familievernkontoret
• Sinnemestringskurs på familievernkontoret og nettet (Bufdir)
• Alternativ til vold (ATV): 22 40 11 10 (kurs og behandling)
• www.krisesenteret.com
TIPS!
• Bytt mobilnummer
• Skaff deg ny profil i sosiale media
• Øv på å stole på folk, de færreste vil deg vondt
• Bruk hjelpeapparatet. Det finnes mange ulike tilbud
• Lag et nettverkskart
• Prøv familiebehandling/familiemøte
• Kurs for pårørende
• NÆR mestringsbok for pårørende (PIO)
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser