Kollega som ruser seg – Kartlegge og konfrontere

Å finne en løsning i løpet av samtalen, er heller ikke noe du bør forvente. Tenk gjennom hva du ønsker å oppnå ved å snakke med vedkommende, og sett deg et mål med samtalen. Kort oppsummert skal en førstesamtale sette agenda, løfte frem bekymringen, og peke fremover. Det er viktig at dere avtaler en oppfølgingssamtale eller en annen konkret oppfølging i løpet av førstegangssamtalen.

Tips til førstegangssamtalen/bekymringssamtalen

• Hva er grunnen til at du er bekymret (vær konkret, også om du har konkrete hendelser/observasjoner å vise til)
• Tenk på forhånd gjennom både hva du vil si og hva som ikke er relevant i samtalen.

• Fortell hva saken gjelder, hold deg til fakta og egne observasjoner. Vær tydelig og konkret.
• Bruk jeg-form og ikke vi-form.
• Still åpne spørsmål i stedet for å fremsette påstander.
• Ikke krev innrømmelser eller still «diagnose».
• Dersom samtalen låser seg, avslutt samtalen og ta en «time out».
• Avtal en ny samtale. Medarbeideren må få tid til å reflektere over samtalen. Fastsett tidspunkt for en ny samtale om kort tid. En oppfølgingssamtale gir anledning til å vise både at du bryr deg og at du følger med.
• Oppsummer samtalen før dere avslutter og sjekk ut at dere har forstått hverandre.

For veiledning eller opplæring i «Den nødvendige samtalen» kontakt Akan kompetansesenter.

Det å gi rom og tid til bedring, men også forventninger og krav, er noe du som kollega eller leder kan motivere gjennom.

Å utforme en AKAN-kontrakt kan være et viktig verktøy i denne prosessen.

Ha klare regler for hva som forventes av arbeidstaker og hva som forventes av kollegaer/leder. Brytes avtalen, er det viktig at det på forhånd er bestemt og avtalt eventuelle konsekvenser.

Ønsker du å vite mer om dette? Mer informasjon finnes i veilederen i Akan-modellen.

[1] Tipsene er hentet fra AKANs artikkel «Den nødvendige samtalen».