Rusreform – er narkotika lov i Norge nå?

Det har vært mye snakk om rusreform i Norge – hva skjer?

Disse og lignende spørsmål er noe vi mottar ganske ofte. Derfor vil vi forsøke å oppklare dette for alle som lurer.

Merk: RUSinfo er en politisk nøytral tjeneste. Med andre ord kommenterer vi ikke ruspolitikk med tanke på hva som bør være. Derimot kan vi selvsagt forsøke å beskrive politikken slik den er.

I 2018 oppnevnte regjeringen et rusreformutvalg, som fikk i oppgave å utarbeide et forslag til hvordan norsk ruspolitikk kunne endres.

Kort sagt var grunntanken å undersøke hvordan vi kan innføre avkriminalisering i Norge. Dette skulle i hovedsak føre til at reaksjoner på bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ble overført fra kriminal- til helseomsorgen.

Utvalget besto av en rekke representanter med ulike bakgrunner, og både fagmiljøer og brukerorganisasjoner var involvert.

 

Arbeidet resulterte i NOU 2019: 26

Dette er en omfattende utredning som ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i 2019. Vi kan umulig gjengi dette innholdet i sin helhet, men noen viktige hovedpunkter inkluderer:

  • Forslag om å endre Legemiddelloven § 31 (annet ledd), hvor setningen «Besittelse og bruk av narkotika, jf. § 24 første ledd, og (…)» fjernes
  • Forslag om å legge til et tredje ledd til Straffeloven § 231, som innebærer at loven ikke kan anvendes ved erverv og besittelse av narkotika til eget bruk
  • Forslag til konkrete grenseverdier for besittelse av «mindre mengder» narkotika til eget bruk
  • Forslag til endring av Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, hvor kommuner i Norge skal tilby en rådgivende enhet for narkotikasaker
  • Forslag til endring/utvidelse av Politiloven 9, som omfatter politiets rett til visitasjon, testing av narkotikapåvirkning, samt å pålegge oppmøteplikt ved rådgivende enhet

 

Regjeringen gjorde noen endringer i Rusreformutvalgets forslag. Først og fremst strammet de inn på grenseverdier som skulle gjelde for besittelse av narkotika til eget bruk. 

Da regjeringen mottok Rusreformutvalgets forslag, foretok de enkelte endringer. Først og fremst strammet regjeringen inn hvilke grenseverdier som skulle gjelde for besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Regjeringen foreslo to ulike sett grenseverdier;

  • Ett sett grenseverdier hvor besittelse ikke vil medføre straff dersom mengden er under de aktuelle grensene
  • Ett annet (og noe høyere) sett grenseverdier hvor besittelse som hovedregel møtes med påtaleunnlatelse, men hvor brukeren likevel kan pålegges oppmøte ved rådgivende enhet.

 

Det er opp til stortinget å bestemme

Regjeringen leverte sitt reviderte forslag til rusreform til stortinget. Det er stortinget som vedtar (eller avslår) regjeringens forslag til lovendringer. Et flertall ved stortinget stemte imot rusreformen slik regjeringen foreslo den.

Det var riktignok en generell enighet om at tunge misbrukere skal møtes med hjelp heller en straff – men at reformen ikke skal gjelde for alle, eller «lettere» rekreasjonsbrukere.

I skrivende stund er det ennå uavklart konkret hvilke lovendringer stortinget vil innføre, samt når og hvordan dette vil foregå.

Hittil har det ikke blitt innført noen betydelige endringer i lovverket når det gjelder bruk og besittelse av narkotika.

I Norge defineres narkotika som alle stoffer som er oppført på Narkotikalisten. En rekke av disse stoffene er forbudt etter Narkotikaforskriften § 5. Dette betyr at bruk og besittelse av disse stoffene (uten gyldig resept fra lege) kan føre til straffereaksjoner. Normalt straff er forelegg (bot + anmerkning på rullebladet), men i mer alvorlige og omfattende tilfeller kan også fengselsstraff idømmes (og/eller høyere bøter).

 

Rundskriv fra riksadvokaten

I praksis finnes det likevel noen mulige unntak fra gjeldene lovverk, når det gjelder straff for bruk og besittelse av narkotika. Riksadvokaten har myndighet til å fatte midlertidige vedtak, som bl.a. bestemmer hvordan politiet skal eller kan reagere ved mulige lovbrudd.

I april 2020, som følge av pandemien, innførte riksadvokaten et midlertidig direktiv, som bl.a. sa følgende:

«Etter gjeldende påtalepraksis ilegges, med enkelte unntak, forelegg ved mindre alvorlige narkotikaovertredelser som f.eks. besittelse eller oppbevaring til eget bruk. Disse sakene kan generere mye arbeid for politiet og påtalemyndigheten, blant annet fordi mange av foreleggene ikke besvares og derfor må oversendes domstolene.

Riksadvokaten beslutter derfor at det i stedet for forelegg skal ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene, det vil si bruk av narkotika og besittelse/oppbevaring til eget bruk som normalt avgjøres med forelegg. Dette innebærer reelt sett at politidistriktene avgjør på vanlig måte om hva som er mest hensiktsmessig av forelegg eller påtaleunnlatelse på saksfeltet.»

Her er det vi selv som har fremhevet ordet «skal». Noen måneder senere kom nemlig et nytt midlertidig direktiv, som erstattet det forrige, og som derimot sa følgende:

«Riksadvokaten beslutter derfor at det i stedet for forelegg kan ilegges påtaleunnlatelse for de minst alvorlige narkotikaovertredelsene«. Her er det ganske stor praktisk forskjell på «skal» og «kan», hvor politiet i sistnevnte tilfelle har større spillerom for å gjøre en egen vurdering.

Direktivene for straffesaksbehandling oppdateres kontinuerlig. Hvilke direktiver som gjelder per i dag, kan til enhver tid sjekkes på oversikten over Riksadvokatens dokumenter.

Mange er usikre på forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering av narkotika.


Selv om mange bruker begrepene litt om hverandre, er ikke avkriminalisering og legalisering det samme.

Avkriminalisering vil si at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke skal straffes. Narkotika vil fortsatt være ulovlig, det vil være forbudt å selge og produsere narkotiske stoffer, og det vil være forbudt å oppbevare større mengder. Det finnes mange ulike modeller for hvordan avkriminalisering kan praktiseres.

Legalisering vil si at bruk, kjøp, salg og oppbevaring av narkotika blir lovlig, og omfattet av en gitt lovgivning. Også her finnes det mange mulige modeller – fra strenge reguleringer til full frislipp (fritt marked). Legalisering vil åpne opp for et lovlig marked for kjøp, produksjon og salg av én eller flere illegale rusmidler. En legalisering vil kreve ny lovgivning som for eksempel aldersgrenser, lover om hvem som skal få selge, og så videre. En legalisering vil derfor være en mye mer omfattende endring enn en avkriminalisering.

 

Lovgivning på rusfeltet (regjeringen.no)
Rusreform.no (Foreningen tryggere ruspolitikk)
Narkotikapolitikk (tema, aftenposten.no)
Legemiddelloven (lovdata.no, se særlig kap. 8 og 10)
Narkotikaforskriften (lovdata.no)
Straffeloven (lovdata.no, se særlig kap. 23)

I vår spørsmål- og svartjeneste har vi besvart mange tusen spørsmål fra våre brukere. 
 
Sender du inn et spørsmål, så kan du regne med at det blir besvart i løpet av kort tid på hverdager
 
Hverdager 
11:00 – 14:30
 
15:00 – 18:00
 
Lørdag og søndag

STENGT

Åpningstidene kan avvike i ferier og på helligdager.
 
Hverdager 
11:00 – 14:30
 
15:00 – 18:00
 
Lørdag og søndag  
STENGT
 
Åpningstidene kan avvike i ferier og på helligdager.
 
Telefon: 915 08 588


Spør oss


Chat
(Stengt) 


Telefon
(Stengt)


Spør oss


Chat
(Stengt) 


Telefon
(Stengt)

RUStelefonen har nytt navn og ny nettside!

 Velkommen til RUSinfo. Du er fortsatt helt anonym når du kontakter oss!