Hvem sitt ansvar er det å følge opp dersom en person ønsker å bli rusfri

I utgangspunktet er det vedkommende selv som må be om hjelp. Når man først har gjort det, er hovedtrekkene som følger:

• Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer kommunens ansvar. Kapittel 3 gir et bilde av de ulike ansvarsområdene.
• Spesialisthelsetjenesteloven regulerer de regionale helseforetakenes (statens) ansvar. Kapittel 2 streker opp ansvarsfordeling og generelle oppgaver.

Kommunen

Alle kommuner/bydeler har ansatte med ansvar for å følge opp personer med rusproblemer som søker hjelp. De kan gi råd, veiledning og terapeutiske samtaler. De har taushetsplikt og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Du finner informasjon om tjenestene på kommunens nettside.

Tjenester kan være organisert forskjellig i ulike kommuner. I noen kommuner er hjelpen organisert i NAV, andre steder i egen rustjeneste eller i en felles enhet for rus og psykisk helse.

Eksempler på kommunale tjenester er:

• råd og veiledning gjennom ruskonsulent og fastlege
• praktisk støtte og opplæring
• hjelp med å søke videre hjelp
• Hjelp til å komme i eller stå i arbeid
• Hjelp til å finne et midlertidig sted å bo
• Hjelp til å skaffe bolig

Spesialisthelsetjenesten

Hvis en trenger mer hjelp for rusproblemene, kan man bli henvist til spesialisthelsetjenesten – tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Både kommunens sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste og lege kan henvise deg til TSB. Her blir henvisningen vurdert og innen 10 dager får du svar på om du har rett til spesialisthelsetjeneste og i så fall hva slags tilbud, poliklinisk eller døgnbehandling.

Behandling i TSB kan omfatte avrusning, kartlegging/utredning, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og ambulerende oppfølging/behandling.

Lenker

Helse Norge: «Hjelp til deg med rusproblemer».

Folkehelseinstituttet (FHI): «Lovgivning vedrørende tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer.»

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3.

Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 2.