Hei,

Samboeren min gjennom 6 år har alltid vært glad i alkohol, det er hele hans familie. Hans far «var» alkoholiker til han fekk hjerteinfarkt, men drikker fortsatt til han sovner om det kjem alkohol på bordet. I tillegg røyker samboeren hasj i varierende grad. Nå har vi 2 barn, og han har alltid lovd å drikke mindre og slutte å røyke. Men dette går opp og ned. Nå drikker han 1-2 øl hver dag, på fridager kan han ta første øla før eg er heime fra jobb. Og kvar kveld etter eg og barna har lagt oss, røyker han. Dette går ut over min psyke nå. Han har sagt at han skal kutte ned og slutte å røyke til nyttår, men drikkinga ser han ingen problem med. Begynner å miste troa på forholdet, vil ikkje barna skal vokse opp og ta til seg hans vaner. Har dåkke noken råd?

Kvinne, 26 år fra Møre og Romsdal


RUStelefonen svarer:

Det er bra at han skal slutte å røyke til nyttår, og vi regner med at både du og han forutsetter at dette er noe han skal gjøre, og ikke bare sier han skal. Hvis han trenger litt hjelp på vei til å slutte, kan han laste ned HAP – appen vår, som er et hjelpemiddel for de som ønsker å slutte å røyke hasj.

Går vi ut i fra at han slutter med hasjen til nyttår, har dere likevel utfordringen med alkohol igjen. Det kan være svært vanskelig, og føre til store konflikter, når partnere er uenige om hva som er et fornuftig inntak av alkohol. Det som er lurt i slike situasjoner er å sammen bli enige om noen kjøreregler som begge parter kan enes om. En slik samtale bør ende oppi helt konkrete grenser for mengde; dette gjelder både hyppighet, mengde og type alkohol.  Men om han tar hensyn til det, og overholder avtalen, er en annen sak. Du får jo ikke bestemt over han. Uavhengig om det er problemdrikking eller ikke, så er dette et et samlivsproblem. At din samboer har en adferd som gir deg stort ubehag og bekymring, er et problem. At han ikke tar hensyn til dine bekymringer, men fortsetter å utføre handlingene i like stor grad, er et større problem. Uavhengig om denne handlingen er daglig overtidsarbeid, tv-spill, alkoholbruk eller noe annet. At dere har små barn, er en ekstra bekymring. Til syvende og sist vil du i en slik situasjon måtte ta en avgjørelse for deg selv om hva du (ikke) kan leve med. Og dette må formidles til din partner. Og det er viktig å formidle ting du kan overholde/gjennomføre. Hvis du kommer til et punkt hvor nok er nok, så formidle det. Si til din partner at «vi har nå to muligheter. Det ene er at du lager en avtale sammen med meg om hvor grensen går – og overholder den. Den andre er at du fortsetter som du gjør nå – uten meg.» Hvis du vet med deg selv at du ikke klarer/vil avslutte forholdet, bør du heller ikke si det.

Det kan også være til hjelp å oppsøke et familievernkontor for å få litt veiledning. Dit kan du enten gå alene eller sammen med din partner. Du finner ditt nærmeste familievernkontor her.