Råd til søster

Jeg har en bror på 17 år. For litt siden kom jeg hjem og fant ting som
tydet på at det var røyket hasj der. Jeg fant hjemmelaget filter,
sammenlimt sigarettpapir og en vanlig sigarett der tobakken var tatt
ut. Etter "press" innrømmet han at han og kameratene røyker hasj av
og til. Jeg snakket med han om dette og uttrykte min bekymring for
han.

Ga han ultimatum om at enten så tar han jevnlige urinprøver for å vise
at han holder seg rusfri, eller så vil jeg fortelle foreldrene våre om
dette (og be de om hjelp for å iverksette tiltak.)

Broren min gikk med på å avlegge urinprøver, og jeg lovet å ikke si
noe til foreldrene våre så lenge urinprøvene viser seg å være rene.

Det jeg lurer på er evt hvor vi kan henvende oss for at han skal kunne
ta urinprøver, og om vi får gjort det så lenge han er under 18 og
foreldrene ikke vet noe (og heller ikke skal vite noe) og derfor ikke
kan gi sitt samtykke.

Har hørt om at det finnes urinprøve-hjemmetester, men har fått
inntrykk av at disse er veldig dyre. Jeg er selvfølgelig villig til å
betale det det vil koste for å holde broren min borte fra hasjrøyking,
men lurer på om det finnes noe annet alternativ? Vet det finnes en
helsestasjon for ungdom her i byen, men er usikker på om det er mulig å
få gjort noe slikt der.

Dessuten lurer jeg på om broren min må være med, eller om det er
tilstrekkelig at han avgir urinprøve hjemme og at jeg avleverer den?
Jeg vil at han skal være så anonym som mulig og er bare glad for at han
i det hele tatt går med på å ta urinprøver. Tror ikke det vil være noen
spesielt positiv opplevelse for han å bli slept med av søster ukentlig
for urinprøver, så jeg vil skåne han så mye som mulig..

Hva vil dere råde meg til å gjøre? Jeg vet at foreldrene våre
sannsynligvis burde få vite det, men jeg tror det ville ført til at
broren min ville fått store konsekvenser ved å bli fratatt alle goder
han har hjemme, og at dette bare ville ført til splid, konflikter og
opprør. Dette tror jeg vil i verste fall føre til at han ruser seg enda
mer for å glemme mas og omverdenen. I tillegg vet jeg at foreldrene
mine ville vært livredde hver gang han dro ut og bekymret seg
forferdelig og ikke fått ro, og det vil jeg ikke at de skal.

Føler selv jeg har laget en ok avtale med han, men lurer på hva dere
synes og om det er gjennomførbart? Har dere eventuelt andre forslag?
Kvinne, 24 år fra Telemark.