Informasjon om cannabis – nettversjon

Undersøkelser de siste 20 årene tyder på at det er sammenheng mellom cannabisbruk og ulike uheldige konsekvenser. At det er sammenheng/korrelasjon mellom to fenomener betyr ikke at det er en direkte årsakssammenheng. Selv om direkte årsakssammenheng er vanskelig å dokumentere, har undersøkelser – når det er korrigert for andre faktorer – vist at jevnlig bruk av cannabis i alle fall er en medvirkende årsak til følgende potensielle skader og problemer.  

Psykiske effekter 

Funn fra enkeltpasienter, spørreundersøkelser, befolkningsundersøkelser og eksperimentelle studier har vist at tidlig og høyt forbruk av cannabis er assosiert med en høyere risiko for utvikling av psykotiske episoder og/eller psykoselidelser, inkludert schizofreni senere i livet. Andre faktorer som også spiller inn er om det er flere tilfeller av psykoser i familien, variasjon i gener og traumer i barndommen. 

De som bruker cannabis jevnlig i ungdommen skårer lavere på psykososiale ferdigheter, kognitive evner og har dårligere mental helse i voksen alder, sammenlignet med de som ikke bruker cannabis. 

En av ti som bruker cannabis jevnlig utvikler avhengighet. De fleste som prøver cannabis blir ikke avhengig; men for de som blir avhengige kan det oppleves som et stort problem å slutte. 

Bruk av cannabis kan være en risikofaktor for utvikling av schizofreni og denne risikoen er antatt å øke hos personer som bruker mye og ofte. Det er også funnet en direkte korrelasjon mellom debut-alder for cannabisbruk og alder for psykoseutvikling.  

Samtidig er det fortsatt uklart om cannabisbruk er årsak til at enkelte utvikler en psykoselidelse, eller om det er slik at disse personene er mer tilbøyelig til å bruke cannabis som følge av at de allerede har en slik underliggende sykdom.  

Kognitive effekter 

Cannabis kan skade kognitive funksjoner så lenge bruken vedvarer. Folk som har sluttet å bruke cannabis, vil på sikt få tilbake samme kognitiv funksjon som personer som ikke har brukt cannabis. Bruk av cannabis i tenårene er assosiert med større grad av langvarig svekkelse på kognitive funksjoner, samt reduserte nerveforbindelser.  

Årsaken til dette er at cannabisens virkestoffer (da særlig THC) virker inn på kroppens endogene cannabinoidsystem og opptar spesifikke reseptorer som vanligvis kontrolleres av kroppens egne cannabinoider. Det endogene cannabinoidsystemet (endogen betyr det som kommer innenfra) har ansvar for å regulere en rekke viktige funksjoner i kroppen, som blant annet hukommelse, læring, følelsesprosessering, søvn, temperatur, smerte og sultfølelse.  

Kroppens egne cannabinoider har som regel en lokal virkning, og virker på spesifikke reseptorer i spesifikke områder i kropp og hjerne. Derimot vil inntak av cannabis (THC) virke på samtlige reseptorer i hjernen, og setter dermed de endogene cannabinoidene ut av spill – og forstyrrer den naturlige modningsprosessen som disse cannabinoidene er en del av.   

Ettersom hjernen gjennomgår en rekke viktige utviklingsprosesser fram til ca. 25 års alder, er dette en periode man tenker at det er svært viktig at kroppen får mulighet til finjustere sine nevrale nettverk, slik at man får utviklet gode tilpassede reguleringsmekanismer. WHO anbefaler derfor at personer under 25 år er ekstra forsiktige når det gjelder inntak av cannabis. Det er allikevel lite som tyder på at unge mennesker som prøver cannabis noen få ganger vil oppleve betydelige problemer som følge av dette. 

Cannabis: Cannabis er en plante av hampfamilien og har en rekke anvendelsesområder og har blitt brukt av mennesker i flere tusen år. Cannabis er en felles betegnelse for produkter fra plantene Cannabis Sativa og Cannabis Indica (hasj, marihuana og cannabisolje). 

Hasj er plantens kvae som presses sammen med plantedeler. Marihuana er tørkede blader, stilker, frø, blomster og toppskudd fra hunnplanten. Cannabisolje er planteolje som kan ekstraheres fra planten på forskjellige måter. ekstrahert ved hjelp av løsemiddel. 

Inntaksmåter: De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Ved røyking inntreffer rusen raskt, etter spising tar det vesentlig lengre tid.  

Cannabinoider: Plantene inneholder en lang rekke ulike kjemiske forbindelser, blant dem over 100 kjente substanser med fellesbetegnelsen cannabinoider. Delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) er et cannabinoid med psykoaktive virkninger. Det er dette stoffet som i hovedsak gir rus ved bruk av cannabis. 

Undersøkelser som er gjort av Kripos i Norge, har vist at THC-innholdet i cannabisprodukter som hasjisj har økt markant de siste årene. Disse funnene samsvarer med økende konsentrasjoner av THC som er påvist i cannabisprodukter i andre land. 

C Cannabidiol (CBD) er et annet virkestoff i cannabis. Det er ikke psykoaktivt. CBD svekker ikke kognisjon og har antipsykotiske egenskaper. CBD har trolig en dempende og beskyttende effekt. Noe forskning har vist til at CBD i store doser delvis kan motvirke noen av de ugunstige effektene / bivirkningene av THC, slik som angst, psykose, psykomotorisk svekkelse, og avhengighet.  Samtidig viser en ny undersøkelse publisert i Nature til at det ikke er grunnlag for at å si at CBD motvirker de negative virkningene av THC.  Her trengs det mer forskning.  

Mengden THC i cannabisprodukter har i gjennomsnitt økt, samtidig som mengden CBD har minket. Dette kan øke risikoen for bivirkninger av cannabisbruk. Det er ikke avklart om det i så fall er knyttet til høyere nivå av THC alene eller om redusert mengde CBD også spiller inn. 

Rusvirkning 

Virkningen av cannabis kan beskrives som sentraldempende og svakt hallusinogen, og kan gi en mild til betydelig endret bevissthetstilstand. Brukere rapporterer eufori, avslapning, forsterkede sanseinntrykk og endret tidsoppfatning. Rusindusert angst, panikkanfall og paranoia kan inntreffe, særlig hos uerfarne brukere.  

Andre virkninger kan være redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer.  

Fysiologiske kjennetegn kan være tørrhet i munn, rødhet i øynene, svimmelhet, hoste, trykk i hodet, høyere puls, økt matlyst/søthunger. 

Ved røyking av cannabis er det estimert at omtrent en tredel av den totale THC mengden trekkes inn av røykeren. I lungene absorberes THC raskt fra røyken over i blodbanen.  

THC har høy fettløselighet og proteinbindingsgrad, som gir rask distribusjon over i vev som lunge, hjerte, hjerne og lever. Etter deponering (lagring) i fettvev skjer det en gradvis redistribusjon tilbake til blodbanen.  

Kroppen metaboliserer THC hovedsakelig i lever og i en totrinns prosess som i grove trekk er lik den man ser for mange andre legemidler og rusmidler. Her skjer omdanningen av THC til blant annet 11-OH-THC (aktiv metabolitt) og THC-syre (11-COOH-THC) som er inaktiv metabolitt.  

Det er beskrevet over 100 THC-metabolitter. Inaktive THC-metabolitter har ikke noen psykoaktiv virkning på reseptorene i hjernen. Når det gjelder de aktive THC metabolittene er konsentrasjonen av disse antakelig så lav at det er usikkert om de har noen relevant/signifikant virkning overhodet.  

Fra røykeren vil THC skilles ut hovedsakelig som metabolitter, 20 – 35 % i urin og 65 – 80 % i avføring. Andelen i urin består igjen av ca. 20 % THC-syre og 80 % andre THC-metabolitter.  

THC-syre kan påvises i urin i noen dager til tre måneder etter avsluttet cannabisbruk.  Påvisningstiden er avhengig av bruksmønsteret. Ved et enkeltinntak er påvisningstiden opptil en uke.