Lystgass

Lystgass i medisin

Medisinsk lystgass er en lettere form for narkosemiddel med smertestillende og beroligende egenskaper. Lystgass øker den smertestillende effekten av andre anestesimidler, og tilsettes derfor innåndingsluften ved mange former for generell anestesi. Men den smertestillende effekten er for svak til at den kan brukes alene som anestesimiddel ved større operasjoner.

Inhalasjon av en lystgass/oksygen-blanding er også brukt som smertestillende middel under fødsler og ved tannbehandling.

Lystgass som rusmiddel

Ved innånding forårsaker lystgass smertelindring, lett eufori (oppstemthet) og svimmelhet. Den dempende effekten kan gjøre deg mer utsatt for skader eller ulykker, men heldigvis er effekten kortvarig.

Mange opplever også at lyder kan virke metalliske. Virkningen varer veldig kort, maks 5 minutter etter inhalering. Gjentatte doser over kort tid kan medføre kvalme eller vedvarende svimmelhet.

Akutte farer

Gassen i seg selv er ikke spesielt giftig, men kan fortrenge oksygenet og føre til kvelning. Hjernen er svært følsom overfor mangel på oksygen, og kan innen få minutter uten oksygentilførsel få permanente skader. Lystgassen kan erstatte oksygenet i lungene, og det kan medføre bevisstløshet, kvelning og i verste fall død. Det er særlig farlig om man inhalerer ren lystgass og/eller holder pusten etter at man har pustet inn gassen.

Sannsynligheten for kvelning er større om du inntar gassen flere ganger rett etter hverandre, eller om du tar store doser (f.eks. bruker en plastpose eller ekstra stor ballong).

Inntak av gassen rett fra beholderen kan medføre frostskader.

Lystgass kombinert med alkohol øker effekten av alkoholen, og gir dermed økt risiko for skadelige bivirkninger og at du mister kontroll.

Bruk over tid

Tar du mye lystgass over tid, kan det deaktivere B12-vitaminet i kroppen, og på sikt kan det føre til hjerneskader, lavere produksjon av røde blodlegemer, og skader på nervesystemet.

Påvisning

Grunnet den korte virketiden kan lystgass ikke påvises i blod-, spytt-, urin- eller hårprøver.

Hva gjør jeg hvis noen kollapser?

Ring 113. Fortell hva den du er med har inntatt, og hvordan situasjonen er nå. Sjekk puls og pust. Giftinformasjonen har også en døgnåpen vakttelefon (22 59 13 00) som kan gi hjelp og råd ved overdoser og forgiftninger.

Dersom personen puster, legg vedkommende i stabilt sideleie. Hvis ikke, utfør førstehjelp. Du vil få råd over telefonen om hvordan du best skal kunne hjelpe frem til ambulansen kommer. Ikke forsøk å gi drikke til en som er bevisstløs.

Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe! Husk at helsepersonell har taushetsplikt.

Lystgassbeholdere er farlig avfall!

Det er blitt stadig vanligere å finne tomme patroner av lystgass i bymiljøer, parker og friluftsområder. Lystgassbeholdere og andre gassbeholdere kan eksplodere ved feilhåndtering, og er derfor farlig avfall. De må ikke kastes i vanlige søppelkasser, og bør heller ikke bli liggende i naturen, da de kan lekke og spre miljøgifter. Alle lystgassbeholdere skal leveres inn som farlig avfall på nærmeste gjenvinningsstasjon eller miljøstasjon. For mer informasjon om hvordan du håndterer farlig avfall, og hvor du kan levere det, se sortere.no.