Absint var en populær drikk i enkelte europeiske kunstnermiljøer omkring sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Mengden malurt/tujon i absint skal angivelig ha vært noe høyere på denne tiden.
Beskrivelser av absint fra denne tiden omtaler rusvirkningen som svakt euforisk og hallusinogen, og distinkt forskjellig fra normal alkoholpåvirkning. Enkelte sår imidlertid tvil omkring de psykoaktive egenskapene ved malurt/tujon, og knytter heller denne rusvirkningen til placeboeffekt og den høye volumprosenten alkohol i absint, samt til inntak av dette over lengre tid.
Absint i dag – lovgivning
«Tradisjonell» absint omsettes lovlig i enkelte land, og noen brygger også dette ulovlig i Norge på egenhånd. Absint blandes i dag vanligvis med sukker og vann for å døyve den bitre smaken, og serveres normalt som en aperitiff.
Artemisia absinthium er oppført på Urtelisten som et legemiddel, og er derfor underlagt restriksjoner for omsetning.