- Ikke ta praten når vedkommende er ruset.
- Ikke gå inn i samtalen med mål om å endre personen eller personens rusbruk.
- Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går eller er i annen aktivitet.
- Spør personen om vedkommenes bruk i stedet for å komme med antakelser.
- Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det som har blitt sagt (slik du har forstått det) så dere kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
- Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser.
- Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
- Hold deg til saken, og ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
- Ikke kritiser personens rusbruk.
- Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «alkoholiker» eller andre negative beskrivelser av personen.
Dersom hen ønsker endring/å slutte, kan dere snakke om:
- Hva skal til?
- Hva tenker personen selv at hen kan klare å gjøre?
- Hva kan du hjelpe til med?
- Er det behov for å søke hjelp?
Dersom hen ikke ønsker endring/å slutte:
- Hvis dere bor sammen, hvordan skal dere ha det fremover?
- Ønsker personen informasjon om skadereduksjon?
- Ikke bruk rusmidler sammen med personen. Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
- Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
- Å være pårørende er vanskelig. Trenger du noen å snakke med? Kontakt oss for å snakke om situasjonen, og om eventuelle tilbud som finnes for deg.