Eldre, rus og pårørende

Alle situasjoner er unike, og kan kreve litt ulike fremgangsmåter. Omfanget og alvorlighetsgraden av bruken kan variere mye, og flere mulige tilleggsproblemer utgjør ofte en del av bildet. En annen ting som varierer minst like mye, er hvor villig den det gjelder selv er til å prøve å gjøre endringer, eller i det hele tatt snakke om rusbruken. Likevel opplever vi at enkelte ting har en tendens til å dukke opp ganske ofte, når vi snakker med pårørende om rus og eldre.

Blant eldre er det kanskje særlig alkohol og vanedannende legemidler som dominerer rusmiddelbruken. Her finnes det selvsagt en del unntak, men disse to er klare gjengangere. At alkohol er utbredt blant eldre, er kanskje ikke overraskende. Alkohol er tross alt det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen som et hele. Likevel kan det være flere grunner til at alkohol er særlig vanlig blant eldre. For eksempel kan det handle om hva vedkommende har vokst opp med, og etablert av rutiner opp igjennom livet. Alkohol har et langt dypere fotfeste i kulturen sammenlignet med en del andre rusmidler, rusmidler som til sammenligning er å anse som relativt nye på markedet. Eller det kan f.eks. handle om tilgjengelighet; hva som er ansett sosialt akseptabelt eller forventet i omgangskretsen; eller simpelthen bare personlig preferanse.

Når det gjelder legemidler derimot, eller misbruk av legemidler, blir det straks litt mer komplisert. Vi vet at mange eldre får skrevet ut sterke og reseptpliktige legemidler på bakgrunn av et reelt medisinsk behov. Her snakker vi f.eks. om ulike typer opioider som smertelindring, eller benzodiazepiner og z-hypnotika mot f.eks. angst, uro og søvnvansker. Men, bruksmønster, eller rettere sagt motivasjonen for å bruke slike legemidler, kan noen ganger endre seg over tid. Det er ikke alltid opplagt hvor grensen går mellom bruk og misbruk. Men vi vet at mange pårørende reagerer på et svært høyt forbruk av medisiner, og/eller sterke symptomer som følge av medisinbruken. Ved samtidig bruk av alkohol kan dette også forsterkes ytterligere.

En viktig faktor er at eldre gjerne har lavere toleranse for effekten av rusmidler og legemidler – med andre ord, eldre kan ofte oppleve å reagere sterkere enn andre på rusmidler og legemidler. Generelt betyr dette at eldre også kan være mer utsatt for mulige bivirkninger og komplikasjoner som følge av bruken. Også de som har brukt rusmidler i store deler av livet, og sånn sett opparbeidet seg en viss toleranse, kan oppleve at denne toleransen gradvis reduseres etter hvert som kroppen aldres. Terskelen for å utvikle avhengighet vil kunne bli lavere.

Økt bruk av rusmidler kan også henge sammen med at eldre – eller mer spesifikt pensjonister – gjerne har færre forpliktelser og rutiner enn hva de hadde tidligere i livet. Økt fritid og lediggang, og færre krav om at de «må» holde seg skjerpet, at de «må» stå opp tidlig osv., kan senke terskelen for å bruke rusmidler i større omfang enn før.

En ting som er naturlig å nevne her, og som ofte er litt underkommunisert, er at mange eldre opplever mye sorg, tungsinn eller andre former for psykiske helseplager. Også dette er faktorer som kan bidra til å øke risikoen for å utvikle et omfattende eller problematisk forbruk av rusmidler.

Mange pårørende beskriver at det er vanskelig å snakke med den de er bekymret for. Dette gjelder ikke kun ovenfor eldre. Men, vi vet at mange eldre særlig anser rus som tabu; mange føler en sterk skam rundt det å innrømme rusproblematikk, og en sterk stolthet som hever terskelen for å snakke om rusbruk, psykiske helseplager og lignende. Kanskje i enda sterkere grad enn yngre generasjoner.

Mange pårørende er også bekymret for andre helseplager enn rusbruken alene. Svekket fysisk og/eller psykisk helse gir ofte økt grunn til bekymring – enten disse problemene er å anse som helt separate fra rusbruken, eller om disse problemene potensielt fremheves, opprettholdes eller forsterkes av rusbruken. Ofte er det også vanskelig å si helt klart hva som forårsaker hva.

Mange pårørende lurer på hvordan de bør gå fram for å få til en god samtale, eller hvordan de kan prøve å motivere til endring. Først og fremst vil vi tipse om våre guider til pårørende, som også kan være aktuell lesning for pårørende av eldre spesifikt. Vi kan likevel gjengi noen viktige punkter her.

Hva du kan forvente å oppnå, er veldig avhengig av hva vedkommende selv faktisk er villig til og ikke. Om du skal ta en bekymringssamtale, vil vi derfor helst oppfordre deg til å ikke egentlig ha noe mål om å skape endring. Dette kan ofte skape en del frustrasjon – for begge parter. Tross alt kan det være vanskelig å endre på noen som ikke selv ønsker endringen.

Tenk heller at målet med en bekymringssamtale egentlig bare er å snakke om det som bekymrer deg, på en rolig og ordentlig måte. Du må gjerne presentere det sånn at det er du som trenger å snakke om dette, heller enn at det er den du snakker med som trenger det.

Still gjerne åpne spørsmål – f.eks. om hva vedkommende selv tenker om bruken, om veien videre, hvordan det går med personen generelt, om det er noe de trenger i livet, hva som ligger bak bruken, og så videre. Prøv å sørge for at den du snakker med, føler de kan snakke åpent og ærlig. Om du derimot møter dem med f.eks. motargumenter, sinne og lignende, er det kanskje også mindre trolig at de vil svare deg like utfyllende. Forsøk å være lyttende, selv om du kanskje er uenig i det som blir sagt. På den måten lærer du forhåpentligvis hvor personen faktisk står, og hva du kan forvente i tiden fremover.

Du er dessverre ikke garantert å få til noen god og ærlig samtale, eller noen samtale overhodet. Men i beste fall kan disse grepene øke sjansen for at du får til en god og fruktbar prat.

Hvis den du snakker med selv gir uttrykk for at de ønsker å endre på sine rusvaner, se avsnittet under (om hjelp til eldre).

Hvis den du snakker med derimot ikke gir uttrykk for at de ønsker endring, eller dersom løftene er der men handlingen uteblir, blir det litt vanskeligere. Da er det ofte naturlig å prøve å flytte fokus over på deg selv, dine grenser og dine behov. Du må selv ta stilling til hvor involvert du skal eller bør være i vedkommendes liv og problematikk. Her er det ingen fasitsvar, du må selv vurdere hva som er best for deg. Husk at det er en rimelighetens grense for hvor mye ansvar du egentlig skal ha på vegne av andre.

Uansett så er det viktig at du oppsøker hjelp og støtte om du trenger det – og heldigvis finnes det god hjelp å få!

Noen pårørendetilbud:
– Helsenorges oversikt over tilbud til pårørende, rus
– Veiledningssentre for pårørende (Norske Kvinners Santitetsforening)
– Pårørendesenteret.no
– Ivareta

Ta gjerne kontakt med oss på chat eller telefon om du vil snakkes nærmere – det er helt anonymt.

I noen tilfeller er det også naturlig å vurdere følgende, om du f.eks. er bekymret for vedkommendes helsetilstand:

– Melde bekymring til fastlege
– Melde bekymring til kommunal helse- og sosialtjeneste.

Dersom du – eller den du bekymrer deg for – ønsker å prøve å endre på rusbruken, finnes det flere mulige fremgangsmåter. Ulike personer vil alltids ha litt ulike behov og forutsetninger for å lykkes, men noen ting er ganske typisk for de fleste.

Her vil vi tipse om våre guider Hjelp til å slutte. Der finner du tips til ting du kan forsøke på egenhånd, eller hva slags hjelpetiltak som finnes (og hvordan du kommer i kontakt med disse). Guidene gir spesifikke råd tilpasset flere ulike rusmidler, blant annet alkohol, benzodiazepiner og opioider. Du finner også relevante artikler, fagstoff og lignende.

Kort sagt er det gjerne sånn at veien inn i offentlig spesialisthelsetjeneste skjer via henvisning fra fastlegen. Sammen kan dere snakke om hva slags type hjelpetiltak som passer best til dine behov.

Ta gjerne kontakt med oss på telefon eller chat om du ønsker videre veiledning.

• Våre guider til pårørende: Bekymret for noen?
• Helsedirektoratets veileder: Eldre, rus og rusmidler
• Aldring, alkohol og legemidler (KORUS)
• Aldring, alkohol og legemidler (Oslo Universitetssykehus)
• Aldring og rus (Aldring og helse, nasjonalt senter)
• Eldre drikker mer alkohol enn for 20 år siden (artikkel i NRK.no, 2023)
• Eldre drikker både oftere og mer: Er det et problem? (artikkel i Aftenposten, 2021)