Venninnen min drikker mye og får vrangforestillinger, hvordan kan jeg hjelpe?

Jeg er bekymret for en god venn. Når vi var ungdommer drakk vi oss helt drita hver helg, og det har denne venninnen gjort siden, og jeg vet hun kan finne på å drikke flere dager i strekk. Hun er nå 29 år og det hender seg fortsatt en sjelden gang i blandt at den gamle vennegjengen møtes for lystig lag, noe som er svært hyggelig helt til den «magiske grensen» overskrides. Når veninnen kommer til et spesielt promillenivå, begynner hun å se og høre mennesker i rommet som ikke finnes. Dette er et fenomen som gradvis har blitt værre fra min synsvinkel. Før kunne vi overbevise veninnen om at det ikke er flere mennesker i rommet, men forrige gang dette skjedde var det nærmest umulig å få kontakt med henne. Hun sitter å kjefter og truer noen, krever at de skal dra vekk og ikke komme igjen. Jeg aaner ikke hvem eller hva hun ser, men det er tydeligvis personer, og dette skjer på stigende alkoholrus. Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men det fører ingen veg og hun er enten i fornektelse eller forsøker å skjule problemet. Da jeg er svært bekymret har jeg søkt litt rundt etter svar på hva det her kan være, men alkoholrelaterte sykdommer ser ut til å ramme alkoholikere når de enten har abstinenser eller driver å blir edru. Mitt spørsmål er: Hva kan disse vrangforestillingene være? De kommer etter hva jeg har sett, kun når hun er veldig full. Det virker nærmest som det plutselig slår over en bryter i hodet hennes. Og hvordan kan jeg hjelpe henne? Det virker som hun ikke tror hun har noe problem, men det har hun helt åpenlyst. Hvor farlig kan dette problemet være?

Mann, 29 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at du er bekymret for henne. Her er det flere ulike problemstillinger på én gang, så vi tar det i tur og orden.

Hva kan disse vrangforestillingene være?
Enkelte personer, slik som din venninne, vil ganske riktig kunne oppleve at de kommer til et visst punkt i promillen der personligheten endres ganske brått og kraftig. Hvorfor hun opplever dette har vi ikke et godt fasitsvar på, men dette handler nok delvis om hvordan alkohol fungerer (særlig i store mengder), og delvis om henne og hennes personlighet. Tross alt er det kun de færreste som reagerer med en såpass kraftig personlighetsendring, selv med veldig høy promille.

Ut ifra det du beskriver, høres det ut som om hun har inntatt ganske store mengder alkohol de gangene dette skjer. En svært høy promille kan i seg selv gi en ganske drastisk innvirkning på kognitive evner der og da; og her handler det hovedsakelig om en betydelig reduksjon eller sløving av disse evnene. Denne tilstanden kan for enkelte på sett og vis beskrives som å være halvveis våken, og halvveis i søvne. Dette er naturligvis ikke en helt presis fremstilling, men det gir likevel en idé om hvorfor noen opplever å miste litt grepet om virkeligheten under dette nivået av promille.

Samtidig er det altså også faktorer ved hennes personlighet som kan spille en rolle her. Forholdet mellom rus og psyken er mildt sagt sammensatt, og dette er et samspill som kan bli særlig utpreget når det gjelder svært høye nivåer av promille. Men kort sagt har altså enkelte personer en høyere sårbarhet for å oppleve psykiske vansker (eller i det minste problematiske episoder) enn andre. Sånn sett vil vi anta at disse episodene oppstår delvis fordi hun drikker svært store mengder, og delvis fordi hun har en psyke som i utgangspunktet har en forhøyet risiko for slike episoder.

Merk at dette riktignok kun er spekulasjon fra vår side – vi kan ikke gjøre noen medisinsk vurdering av hva som faktisk er tilfellet for hennes del.

Hvor farlig kan dette problemet være?
Hvor farlig dette er, er litt vanskelig å vurdere. På én side tenker vi at dette jo kan være farlig for henne dersom hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv når dette skjer, og på den måten kan havne i potensielt farlige situasjoner. Dersom dette skjer ofte, og kanskje også når hun er alene, er det selvsagt bekymringsverdig.

På den andre siden tenker vi kanskje mest på det litt større bildet; at et generelt høyt konsum av alkohol over tid, kan utgjøre en større trussel for henne i et helseperspektiv, enn episodene med vrangforestillinger i seg selv. Du skriver at hun drikker en del, f.eks. hver helg, og noen ganger flere dager i strekk. Jo mer og jo oftere hun drikker, desto høyere blir risikoen for at hun utvikler avhengighet eller alkoholrelaterte sykdommer. Dette har riktignok også sammenheng med hennes livssituasjon og helsetilstand for øvrig.

Hvordan kan jeg hjelpe henne?
Hvordan du kan hjelpe henne, kommer an på om hun faktisk vil ha din hjelp eller ikke. Om hun ikke vil ha hjelp, er det dessverre veldig vanskelig for deg (eller noen andre) å gjøre så veldig mye. Det finnes hjelp hun kan få, og det finnes ting hun kan gjøre for sin egen del for å redusere forbruket, men da er det en forutsetning at hun selv erkjenner behovet for dette. Dette er sjeldent noe man kan overtales til; de fleste som erkjenner behovet for endring gjør dette fordi de opplever at de negative sidene begynner å veie betydelig mer enn de positive. Kanskje vil hun komme til det punktet en dag, kanskje ikke.

Du sier at du har snakket med henne om dette, og det er jo bra. Dessverre virker det ikke som om dette har hatt noen særlig effekt. Det er ingenting i veien for å prøve en ny samtale med henne, men om du gjør dette, bør du nok unngå å prøve å overtale henne om at hun har et problem, eller at hun må gjøre en endring. Tenk heller at en samtale er et mål i seg selv, og du kan prøve å kartlegge hvor hun faktisk står, om hun opplever drikkingen som problematisk på noe vis, og hva hun selv tenker om veien videre. Legg det gjerne frem slik at du trenger å få snakket om dette, heller enn at hun er nødt til å snakke om dette. Still gjerne åpne spørsmål, og spør henne gjerne direkte om det er noe du kan gjøre for henne. Kanskje har hun et konkret svar på det, og hvis ikke, blir egentlig også det et svar på om du kan gjøre noe for å hjelpe henne (hvor svaret i så fall er nei). Det er tross alt kun hun selv som er ansvarlig for hvordan hun velger å leve.

Skulle hun likevel erkjenne at hun har behov for endring, men kanskje ikke helt vet hvordan hun skal gå frem, kan du jo tipse henne om å ta kontakt med oss for en anonym prat. Vi kan gi tips til ting hun kan gjøre på egenhånd, samt hvem hun evt. kan snakke med for å etablere et opplegg i hjelpeapparatet.

Se for øvrig også vår guide til bekymringssamtaler.